Femte bok i Jomsviking-serien. Torstein Herse er tilbake fra hærtoget i England og har funnet seg til rette i Jomsborg med sin Sigrid. Men ufred er i gjære. En dag kommer et sendebud fra Erling Skjalgsson, mannen som kalles Rygekongen. Olav Haraldsson, den unge jyplingen som tjente under mektige Torkjell Høye i England, truer de gamle høvdingene og småkongene, og krever Norge som sitt rike. Rygekongen ber om jomsvikingenes støtte i kampen mot det nye kongsemnet. Men unge Olavs frekkhet kjenner ingen grenser. Snart skal selve Jomsborg bli angrepet, og en ny kriger må ta plass i høvdingsetet. Torstein skal seile nordover, nå i følge med sin eldste sønn, og se stolte stormenn bøye seg for Olav Griskes makt. Et opprør skal vokse frem der Torstein minst av alt venter det, et opprør som skal vise Olavs grusomhet og maktbegjær for all verden. Dette er den femte boken i Jomsviking-serien om Torstein og hans familie. Her bringes vi inn i konfliktene rundt Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, og vi får et innblikk i en tid da Norge gikk fra å være et samfunn med høvdingestyre og lokal selvråderett til et monarki med maktsentralisering. Gjennom Torsteins øyne ser vi den gamle tiden og alt han kjenner som godt og riktig, bli truet. Samtidig skal Torstein selv true Olav like i hans maktsentrum. For Torstein vil ha tilbake Vingulmork, området han ble lovet herskerett over, men som ble røvet vekk fra ham.
Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter, blogger, youtuber og tidligere toppidrettsutøver innen styrkeløft.
Han debuterte som forfatter i 1996 med «Syv historier fra Vestskogen», og har under forfatternavnene Andreas Bull-Hansen og B. Andreas Bull-Hansen også utgitt romanserien «Horngudens tale», «Lushon»-trilogien og «Tyr»-trilogien.
I 2017 fikk han sitt gjennombrudd med romanen «Jomsviking», den første boken i serien om jomsvikingen Torstein Knarresmed. Andre bok i serien, «Vinland», kom i 2018.
Han skriver også svært detaljert om seiling og også hvordan man bygger en båt i «Anubis», «Evercity», og i «Jomsviking»-serien.
This has got to be one of the saddest things ever; reading a series that should have been a duology or trilogy, and keeps getting worse with each book. When I first read book 1 & 2, I was HOOKED, but after that it all went downhill. I read book 1-4 last year and when I tell you I don’t remember a single thing that happened in book 3 &4?! I even had to reread a part of book 4 before starting on this one because the plot was honestly escaping me. Even the writing seems to be getting more repetitive. What started out as a unique writing style now feels like superficially copy-paste work to me.
I know there is a 6th book (not yet translated as far as I can tell), but I’m seriously contemplating to call it quits, which is such a bummer because last year I was so excited to find a new genre I liked.
(Also, the author is some kind of weird alpha male type on YT? Since figuring that out on accident, the misogyny is so blatantly obvious in the books, I’m surprised I didn’t figure it out sooner lol).
2.5⭐️ (solely based on the fact I spend so much time investing in these characters that I can’t help it but to care for them)
The author does not only recycle the same plot points over and over again, he is also very good at annoying you by constantly using the same words and expressions. Like in the previous book, everyone is either a "niding" or "nidingaktig". People use "nidord" or "nidingsord" or speak "nidingtal". What they do is either "nidingverk", a "nidingsakt" or a "nidingsdåd". They might have a "nidingsjel", too. To switch it up, he uses "tåpe" endlessly as well.
Variations of "it is said that" or "they say that" are repeated countless time; about one third of all the chapters start with exactly these words.
Ook deel 5 van de Jomsviking serie is weer briljant geschreven en verveelt geen moment. Ik kan niet wachten tot deel 6 verschijnt, want het verhaal van Torstein is nog niet ten einde.
Има един израз - "Това вече сме го чели". Не го обичам особено, но за този пети том от поредицата пасва изненадващо добре. И причината за това е, че повтаряемостта е движещата сила; планове, кампании, битки, които се провалят - реално това е, което се случва в тази книга и не е по-различно от предните две. Въобще, нивото върви надолу и при все, че е ясно какво ще стане в крайна сметка (не е спойлер, пише си го директно в статията за Свети Олав в уикипедия), стигането до там ще е бавно и пълно с повторения, включително на езиково ниво. За последното заслугата е авторова изцяло, смененият преводач има други заслуги. Явно авторът се е поизчерпал и не успява да измисли нещо по-забележително, с което да запълни времето до очаквания сюблимен момент. Вече има издадена шеста книга, а колко ще са в действителност, аз поне не знам. А и не мога да проверя, не знам норвежки.
Малко ме е яд, защото поредицата започна много силно и дори тук има от това, което я прави силна - качествено представяне на скандинавската култура от късновикингската епоха. Жалкото е, че се размива в останалото, а именно това представяне издигаше книгата на друго ниво. Защото дори цялостната история не е особено новаторска, точно за тоя период се разказва и във великата "Червеният змей", а подобно като повествование има и в трилогията на Тим Северин, която сякаш знаеше кога да свърши.
Denne faller litt i samme kategori som de foregående to bøkene. Den flyter mye på Bull-Hansens kunnskap og formidlingsevne som nok er uten sidestykke når det kommer til å gjøre vikingtiden levende. At Bull-Hansen er en erfaren seiler gjør også mye for å gi de mange sjøtoktene en troverdighet som få andre forfattere kan oppnå.
Selve plottet har sakket tempoet og senket innsatsen siden det intense handlingsforløpet i de to første bøkene. Det kan bli mye frem og tilbake der det er mye som skjer uten det munner ut i noen form for klimaks eller vendepunkt. Reiser legges ut på og slag utkjempes, men etterpå er man gjerne akkurat der man var før. Torsteins indre monologer - en viktig del av disse bøkene siden starten - har også blitt i overkant repetive i innhold.
Det er allikevel interessant nok i seg selv at handlingen nå vikles inn i hendelsene rundt Olav den Hellige og hans tidvis brutale kristningsforsøk. Man kan nok trygt anta at Torstein Herse i neste bok vil spille en rolle i begivenhetene rundt slaget ved Stiklestad, og det skulle ikke forhundre meg om det blir Torstein selv som gir Olav banesår - stikk i strid med sagaen, som Torsteins fortelling gjerne er.
Deretter tenker jeg det kanskje er på tide at sagaen om Torstein Herse setter punktum.
Alt det som er sterkt med serien frem til nå bringes videre i denne fortellingen rundt Olav Haraldsson. Torstein mister lite sammenlignet med hvilke katastrofale ting som skjer rundt ham, slik at historien mister mye av sitt preg som en historisk-inspirert romanserie. Stor skuffelse at slaget på Stiklestad ikke står i denne boken, mister litt interessen for denne når den strekkes ut og vil nå være vanskelig å bygge til like dramatisk høyde
This entire review has been hidden because of spoilers.
Er da ferdig med hele serien på 5 bøker. Utrolig spennende histore, totalt sett, over ett er dette en 6-er. Kanskje vel voldsomme bøkene 1 og 5. Lukter en fortsettelse her, da Jomsvikingene jaget Olav opp til Sunnmøre og videre via Valldal til hviterussland, før han returnerte til Norge og slaget på Stiklestad. Torstein hadde lovt å ta livet av både Sigurd og Olav. Begge disse var fremdeles i live ved den 5. bokens slutt. Ser frem til fortsettelsen!
Nok en god bok i serien om Torstein Herse. Denne har en noe tregere start før den kommer i gang, men til gjengjeld sparer den på fint lite mot slutten samtidig som den legger opp til en skikkelig finale i bok 6
Vi forlater sjangeren "dannelsesreise" for et lite øyeblikk og sjekker innom Torstein Knarresmed i femte bok av Jomsviking. Torstein har jo en uheldig egenskap i å plassere seg i begivenhetenes sentrum og ikke komme spesielt godt uttak det. Lykkes han bedre denne gang?
Han prøver hvertfall der vi finner han i jomsvikingenes borg, drikkende, deprimert og litt tung i magen. Det ser ut som om han hvertfall prøver å ikke ta del i alt av vestlig verdenshistorie for et par år. Men selvsagt, der kommer Olav den hellige med de kristne støvlene sine og roter det til for Torstein.
Ja, så må han ut på tokt igjen da han Torstein. Det må være lov å si at det er en berg- og dalbane, for han er heldig når han overlever de første femti sidene, og de neste femti, og de neste femti, og de .. omtrent som i de forrige fire bøkene.
Men det er jo kjekt å lese på dette da. Han er flink til å skrive han Bull-Hansen og en må nesten hele tiden glede seg til neste bind i serien og heller la det gli forbi i stillhet at det bare skulle være en, eller tre, eller fem, wller hvem vet antall bøker, og at han får nå påfallende mye med seg denne uheldige mannen.
Siden jeg nå har testet ut både sci-fi og fantasy dette året, har jo Bull-Hansen litt av hvert der å by på også, om jeg skal sjekke utnoe nytt i påvente av ny bok om Torstein. Hvertfall anbefaler jeg meg selv det fremfor forfatterens blogg, for der vet jeg ikke helt hva en kan finne.