Som ungt datageni blir Misja Borodin tvunget inn i Russlands hemmeligste etterretningsavdeling, der han får som oppgave å utvikle virus som skal infiltrere og ødelegge andre staters kritiske infrastruktur. Samtidig er han i sterk opposisjon til det korrupte og undertrykkende regimet, og bestemmer seg for å hoppe av til Norge.
Den russiske stat er innstilt på å gjøre alt for å stoppe ham.
Misja bærer nemlig koden til Zeta, verdens mest avanserte datavirus, i hodet.
Etter en dramatisk flukt kommer han seg over grensen, men oppdager snart at han heller ikke i Norge kan være trygg. For hvem kan han stole på når også den norske regjeringen er infiltrert av russisk etterretning? Med en nådeløs russisk drapskommando i hælene må han bruke sine evner som hacker for å forsøke å redde seg selv og den norske samfunnsordenen.
Endelig har Øystein Bogen blitt romanforfatter! Dette må jeg si han kler godt. Plottet er spennende og svært relevant med dagens situasjon i Europa. Han skriver også underholdende og artig. Jeg koset meg veldig med denne, men litt for mange personkarakteristikker trekker ned. Det blir for mange å ha kontroll på og jeg kunne heller ønske meg mer om hovedpersonene.
Med nyhetskorrespondent Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg. Et overskuddsprosjekt der han tillater seg å leke med både konge,regjering, statsapparat, hemmelige tjenester og med vår store og skumle bjørn over grensa i nord. Like harselerende og spenstig når det gjelder dem der borte og deres ledere når det er sagt.
Det er faktisk såpass lettbeint det som skjer i de politiske korridorene til tider, at jeg sliter litt med det. Når det kommer til karakterer i sentrale politiske posisjoner kan det i thrillerens verden være lett å bedrive det vi kaller overkill. Altså … Når den joviale kongen vår blir så jovial at det grenser til det fordummende. Når statsministere blir rene TV-sjablonger uten den minste ide om styring. Når alle antagonister på russisk side blir spik gærne psykopater og sosiopater, og når den lille hverdagshelten blir en krysning av James Bond og Jason Bourne. Da begynner troverdigheten å rakne litt.
Men, du verden så morsomt det er. Og veldig spennende. Det gnistrer av actionscenene i denne boka, og Bogen viser et imponerende arsenal av våpenkunnskap og militær kunnskap. Jeg storkoste meg fra første til siste side og humret gjentatte ganger av det hysteriske kaoset i regjeringskontorene til det som må være en fiktiv sammenslutning av de fire partiene 30 forfattere nylig mente du burde stemme på for å redde klimaet på kloden.
Bogen har plassert dramaet i nær framtid der en koalisjon av rødgrønne miljøpartier overraskende har tatt makta i Norge, og en russisk hacker setter hele verdensfreden i fare når han forsøker å hoppe av. Som sagt: Spennende, morsomt, kult og herlig sprudlende for alle dere som elsker lettbeinte thrillere.
Zetaviruset is after a slowish start an easily read page turner. The plot unfolds in a nice logical fashion from a to b. The tension is not unbearable, but Bogen writes entertaining enough. A nice modern crime in the spy genre set in Norway. Just good enough for Bogen to be given a another try at some point.