I januar 2001 ble 15-åringen Benjamin Hermansen drept av nynazister. Drapet rystet en hel nasjon og ble omtalt som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen.
I vår kollektive hukommelse var drapet tilfeldig og gjerningspersonene fremmede inntrengere på Holmlia. Men stemmer det?
I Brorskapet ruller Anne Bitsch opp historien om et varslet drap. Gjennom å skildre gjerningspersonenes radikalisering beskriver hun også fremveksten av militant nasjonalisme i Norge fra 1979 og frem til 2001. Brorskapet er fortellingen om et samfunn som har undervurdert rasismens retorikk og nynazistenes voldsforherligelse. Om gutteliv på Oslos østkant – med deres store og små hemmeligheter – om en politietterforskning som kanskje ikke avdekket hele sannheten, og om sviket mot rasismens mange ofre.
Definisjonen på hvordan en god sakprosabok skal være: Drivende god historiefortelling, imponerende researcharbeid og et ekstremt viktig tema 🙏🏼 Anne Bitsch har klart det igjen! Lærte masse om hvor etablert nynazismen var i Norge allerede på 1980- og 90-tallet. Anbefales!
Bokbeskrivelse Vi må ikke glemme! Det blir som et mantra, som et fortvilet rop. Men vi gjør jo det, vi glemmer så altfor fort...
I «Brorskapet» forteller forfatter og forsker Anne Bitsch en meget gjennomarbeidet historie om Benjamin, og om miljøet og menneskene som drepte ham. Vi får grundig levert beretningen om fremveksten av det nynazistiske miljøet i Norge og norden fra slutten av 70-tallet og frem til 2000-tallet. Vi får høre om de tre domfeltes oppvekst og hva som gjorde at de havnet i dette miljøet, og vi får selvsagt høre om Benjamin, hans oppvekst og hans familie. Samtidig tar Bitsch et oppgjør med politiets håndtering av saken og politikernes mangelfulle handlingskraft ifm det stadig voksende nynazistmiljøet. Både politi og politikere bagatelliserte det som lå til grunn for den økende voldsbruken og vegret seg for å bruke begrepet rasisme.
"Med drapet på Benjamin Hermansen fikk rasismen endelig et ansikt, men en utilsiktet konsekvens var at hverdagsrasismen og den volden som ikke hadde fått dødelig utfall, bleknet i forhold. Det var enkelt å gå i fakkeltog og ta avstand fra en så ekstrem handling, men vanskeligere å forplikte seg til å fortsette å bekjempe de holdningene som næret gjerningspersonenes handlinger, har det senere blitt sagt."
Det er lett å dra paraleller til mye av det vi ser og opplever i dag. Som Benjamins bestevenn, som også var vitne til drapet, sier; "Forandring er aldri vunnet for alltid, den må bestandig kjempes for." Og dette står helt klart som en sannhet når vi ser hvordan samfunnet fortsatt ikke klarer å forebygge de holdningene som lå til grunn for at Benjamin ble frastjålet livet. Benjamin, en gutt på 15 som var født og oppvokst i Norge, med norsk mor og afrikansk far, måtte betale med livet fordi han var brun i huden.
Realiteten var at Benjamin, den natta i januar 2001, hadde en betennelse i låret etter en fotballskade som gjorde at han ikke klarte å løpe raskt nok. At Veronica Andreassen pekte ham ut, og at Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler tok ham og drepte ham fordi de mente de hadde rett til det. Realiteten var at de gjorde dette fordi de var beskyttet av, og kjente seg berettiget og bemektiget av, den mektigste løgnen av alle - at de som hvite mennesker hadde rett til å gjøre seg til herrer over liv og død. I møte med den løgnen og dens voldelige uttrykk var Benjamin Hermansen forsvarsløs.
Dette er en sterk og vond historie. Bitsch makter å fortelle svært intimt om disse menneskene på en respektfull måte. Det er også en veldig interessant og opplysende bok. Vi må ikke glemme. Vi må huske, slik at dette ikke skjer igjen! Men det har skjedd igjen. Og igjen... Derfor mener jeg denne boken er høyst aktuell, for vi trenger hele tiden å minnes på at slike farlige holdninger som beskrives her fortsatt er tilstede i vårt samfunn. Om enn i andre uttrykk og former så er de her.
Appellfaktor Rasisme, nynazisme, tap, store følelser, historie, drap
Skremmende lesing! Jeg vet jo at rasismen finnes, at høyreekstremistene finnes, men det er skremmende å lese om. Samtidig er det nødvendig, det er kun kunnskap som gjør at det er mulig å bekjempe rasisme og høyreekstremister.
Viktig, grundig og godt skrevet bok om drapet på Benjamin Hermansen og det nynazistiske miljøet i Norge på 90- og tidlig 2000-tallet. Denne bør du lese.
Tenkte denne var fin å få lest nå i #sakprosaseptember rett før serien om Benjamin skal ut til folket. Men det var en tung og vond bok å komme seg gjennom, også satt jeg egentlig igjen med flere spørsmål etter å ha lest etterordet litt nøye, for da ble jeg litt uklok på hva som var synsing og hva som var bekreftet som fakta. Men føler meg uansett mer opplyst, men også mer nedtrykt nå som vi vet at dette er blomstrende igjen med valgets resultater, og som man hører her, så er det unikt vanskelig å jobbe forebyggende og være i forkant med tematikken… så kanskje ikke så mye håp å hente for deg som trenger det. Var så heldig å få jobbet ett år med Marit, og i hennes ord finnes det mye håp, og det ligger det masse av på nett, om du heller trenger det!
Imponerende godt skrevet dokumentar. Viser hvordan hvert ledd i historien, hver avgjørelse tatt eller utsatt, hvert politiske vedtak eller mangel på et, hver avgjørelse om boligbygging, hver holdning som får vokse i fred, hver families omsorg eller svikt alle kan lede opp til et drap. Nei, nynazistenes opptrapping på 80 - og 90-tallet var ikke «guttestreker», «enkelttilfeller», «gjengopprør». Nei, rasistiske drap skjer ikke i et vakuum, det er ikke bare ett menneske som har klikka. Det er mange mange som står bak, som skrev, som sa, som utnyttet, som fyrte opp under, som heia fram, eller som ikke sa, ikke skrev, lot det passere, tenkte ikke mer over det.
Grundig og sannhetssøkende bok om fremveksten av nynazistiske og høyreekstreme miljøer fra 70- til 90-tallet, og om omstendighetene rundt det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen. En av de bedre sakprosabøkene jeg har lest på lenge. Metodekapittelet til slutt er en stor bonus.
«Jeg har ikke villet fortelle «den gode historien», men i stedet tilstrebet en form for sannhetssøking som favner en beskrivelse av både det menneskenære og strukturene som vi former og formes av.»
En vond bok å lese. Den får fem stjerner av meg fordi Anne Bitsch klarer å skrive nært og intimt om personene involvert i ugjerningen uten at det føles som underholdning - en følelse jeg får av true crime generelt. Bokas tematikk er dessverre relevant i dag, derfor kommer jeg til å anbefale den videre, selv om det er smertefull lesning.
En sterk, dokumentarisk bok om framveksten av det nynazistiske miljøet på 1980-1990-tallet. Det som leda opp mot drapet på Benjamin Hermansen. Forfatteren er kritisk til politiets og rettssystemets behandling eller neglisjering av rasistiske trekk ved handlinga.
Boka er nominert til Bibliotekets bibliotekpris 2025.
20 år etter det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen gjør Anne Bitsch er grundig jobb der hun redegjør for tida før drapet, radikaliseringsprosessen gjerningspersonene gikk igjennom og den større sammenhengen drapet inngår i.