Den 11. mars 2020 kunngjorde Trine Skei Grande overraskende at hun ville gå av som statsråd og Venstre-leder. En lang og mangslungen karriere i norsk politikk var over.
Her forteller hun om oppveksten i Overhalla i Nord-Trøndelag, om formende dager som ungdomspolitiker og organisasjonsleder, og ikke minst om livet i topp-politikken. Hun forteller åpenhjertig om seire og nederlag, om basketak og maktkamper i eget parti, i Stortinget og regjeringen, og om det politiske spillet som førte til hennes dramatiske avgang. Vi blir med på bakrommet når viktige beslutninger fattes, og møter både støttende kollegaer og tøffe politiske motspillere.
Trine Skei Grande har opplevd bakholdsangrep og ekstremt medietrykk, men har beholdt humøret og alltid stått oppreist når det har stormet.
Boka er skrevet i samarbeid med Karl Arthur Giverholt.
I sum en skuffende biografi om en politiker som jeg har latt meg fascinere meg over det siste tiåret. Et minimum en burde forvente av politiske biografier er å sitte igjen med et inntrykk av hva politikerens prosjekt gjennom karrieren har vært. Det kommer ikke godt nok frem i denne boken, som jeg dessverre sitter med en følelse av er preget av hastverksarbeid.
Grepet med å tildele hvert kapittel en sang synes jeg blir litt kleint, og jeg er overrasket over hvor lite kritiske refleksjoner over egen karriere Skei Grande gjør seg. Det er imidlertid nok av sjarmerende selvironi, men det er ikke nok.
De mest interessante passasjene er fra det indre livet fra de to regjeringsforhandlingene i 2018 og 2019, hvordan hun håndterte Helge Solum Larsen-saken og detaljer rundt spillet som endte med at hun trakk seg både som partileder og statsråd dagen før landet stengte ned i mars.