Den unge privatdetektiven Aurora Holmes dukker plutselig opp i livet til K2 en sommerdag i 1973. K2 blir raskt betatt, men kort tid etter blir hun funnet drept i Akerselva. K2 sier ja til å lede etterforskningen, og sporene leder ham tilbake til Den kalde krigen, til 2. verdenskrig og til den finske borgerkrigen i 1918.
Hans Olav Lahlum (born 12 September 1973) is a Norwegian historian, crime author, chess player and organizer, and politician. He has written biographies on Oscar Torp and Haakon Lie, and a history book about all the Presidents of the United States.
On May 22–23, 2013, he was interviewed by VG for 30 hours, 1 minute and 44 seconds, setting a Guinness World Record for the longest interview ever, beating the previous record by over four hours.
Lahlum is an active chess player with a FIDE rating of 2193 as of March 2014, having been an International Arbiter since 2000.
Lahlums serie om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen, med "Svanemordet" som bok nr 10, er stort sett en fornøyelse å følge. På den ene siden relativt intrikat og ambisiøs historiefortelling, samtidig som det er fin underholdning som ikke trenger å tas på altfor mye alvor.
"Svanemordet" handler i første omgang om et drap i 1973. Kolbjørn Kristiansens etterforskning avdekker forgreininger både til den finske borgerkrigen i 1918, andre verdenskrig og den kalde krigen tidlig på 1950-tallet. Fortellingen følger et mønster som har satt seg godt i denne bokserien. Mange mennesker med mulig motiv er involvert. Mange avhør og samtaler blir foretatt. Innimellom drar Kristiansen innom sin hemmelige rådgiver Patricia for å få innspill til den videre etterforskningen. Løgner blir avslørt og gradvis nærmer vi oss sannheten på det som har skjedd, parallelt med at vi tar del i Kristiansens bekymringer og indre demoner av varierende alvorlighetsgrad.
Selv om mønsteret er en smule forutsigbart, er jeg som leser nysgjerrig på løsningen og fornøyd med at Lahlums fortellinger har et driv som gjør det inspirerende å lese dem.
Forstår ikke hvordan denne lavpanna Kolbjørn kan ha såpass med dametekke. Her var det både spionasje fra etterkrigstiden, familietrøbbel fra 1918, og mange aksenter. Og, som sagt, dametrøbbel.
Med «Svanemordet» får du nøyaktig det du forventer fra Hans Olav Lahlum i hans krimserie om politietterforsker Kolbjørn Kristiansen og hans hjelper Patricia. Du får opptil flere mysterier og drapsgåter som utspiller seg i et tettvevd nett rundt en dagsaktuell K2-etterforskning. Med dagsaktuell, så snakker vi her altså om 1973. Denne gangen er det et drap på en privatdetektiv som trekker K2 inn i en sammenfløkt sak av fire eldre saker. En historie om en vennegjeng av norske frivillige under den finske borgerkrigen, en triviell utroskapssak fra 1973, en om en farsskapssak med røtter tilbake til andre verdenskrig, og en siste historie rundt en spiondømt nordmann i 1952. Spørsmålet er i hvilken av disse sakene motivet for drapet på privatdetektiven ligger.
Det delikate med denne etterforskningen er at K2 selv har involvert seg i et romantisk forhold med denne kvinnelige privatdetektiven, og at han derfor sitter på masse informasjon om sakene hun jobbet med, og hvilke avtaler og bevegelser hun foretok seg de siste to dagene før hun ble drept. Denne informasjonen må han altså holde skjult for både Patricia, sine kollegaer og ikke minst sjefen sin, for ikke å bli suspendert fra hele etterforskningen.
Boka er umiskjennelig Lahlumsk, og det er ment som et superlativ. Bøkene hans er alltid krydret med finurlige mysterier der vi som lesere blir dratt med på de mange puslespillene. Språklig er det arkaisk og gammelmodig, men det hører med til tidlig 70-tall. Det samme gjelder alle høflighetsfrasene, de stivbeinte tiltalen, og den sømmelige framferden til karakterene. Det var slik det var (for offentlige embetsmenn) den gangen. Boken er interessant, spennende, og mysteriene engasjerer. Alt er med andre ord akkurat slik det skal og bør være i den tiende boken av serien. Her vil ingen bli skuffet.
Lettlest og underholdende. Ligger litt for nært opp til serieroman språklig sett. Synes det blir mye adjektiver og mye foring av leseren av hva karakterene tenker og føler. Irriterer meg mer og mer over K2 og kvinnesynet hans for hver bok. Liker serien veldig godt, men dette er ikke Lahlum på sitt beste. Her har det gått litt fort i svingene.