Boka gir ei innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet, og viser bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen, nemlig grunnlagsproblemene deres og faghistorien. Forfatterne beskriver den vitenskaplige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora og de vitenskapsteoretiske problemstillingene. Framstillinga er problematiserende, og det er oppgaver til hvert kapittel. Boka er beregnet på bruk i det første studieåret ved universitet og høgskoler. Har litteraturliste.
Helge Jordheim er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Han er utdannet fra Universitetet i Oslo innen tysk litteratur, med mastergrad i 1997 og doktorgrad i 2006 på avhandlingen Der Staatsroman im Werk Wielands und Jean Pauls. Gattungsverhandlungen zwischen Poetologie und Politik. Han ble tildelt H.M. Kongens gullmedalje i 2007.
Han har vært forskningsleder for det tverrfaglige forskningsprogrammet KULTRANS (2009–2014) og for prosjektet Synkronisering av verden. Sammen med Tore Rem har han redigert antologien «Hva skal vi med humaniora», utgitt av Fritt Ord.
I 2023 mottok han «Gad Rausings pris for fremstående humanistisk forskergjerning».
Den 3. desember 2024 tilbød Universitetsstyret Jordheim stillingen som leder for det nye Senter for global bærekraft, som starter opp i 2025 ved Universitetet i Oslo.
Underholdende, informativ og lett språk. Hele boka føles som en historie som blir fortalt, og ikke som hardbarka pensum. Men savner en form for liste med en klar definisjon på viktige ord og utrykk. -og er kanskje litt vanskelig å spesifikt vite hva som er viktig å notere seg, og ta med seg videre til en eksamen. De første kapitelene er også nokså lange, som er greit å være obs på, sånn at man ikke tenker «skal bare lese ferdig kapittelet før jeg…» -for da kan etappen bli temmelig lang.
Alt for lange kapittler med unødvendlig yapping. Kunne blitt 70% kortere hvis man tok ut alt det unødvendige. Savner små sammendrag og kanskje noen «husker du?» opphaver i slutten av hvert kapittel.
Skjønner at det KAN være interessant og så vidt relevant å fortelle om skulpturen på universitersbtgget, men det kan virkelig heller være en kort fun fact i margen istedenfor mange sider.