Jeg knocker ikke ned gamle folk. Jeg slår ikke jenter, barn eller hunder. Ikke handikappede, kortvokste eller feiginger som aldri slår tilbake heller. Jeg kliner ikke til folk som ikke fortjener det. Ikke slår jeg fordi jeg er full eller har kjørt i meg dop. Jeg slår ikke bare for å slå. Jeg slår ikke engang alle som fortjener det. Og jeg sparker ikke folk i hodet når de allerede ligger på bakken og ynker seg.
Men jeg slåss.
Møt Herman. Han som har sårskorper på knokene. Og som nekter å si unnskyld.
Møt Silje. Hun som har laget en helt spesiell navneliste.
Im not sure what to say about this. I had heard great things and it wasnt bad. I just wasnt blown away. But its an important book because its about being confused and in love and violence and fights. I thinks its very relevant. But I just lacked something. I liked the ending though.
Arne Svingen er favoritten. Han kan det med å skrive spennende og engasjerende. Herman er en 17-åring som har ekstremt kort lunte. Han vil du ikke møte på gata, for å si det sånn. Han møter ei jente som sliter med sitt og når to «gærninger» møtes, så blir det neppe bra... Dette er en bok som kan leses av 13+, og appellerer sikkert godt til gutta òg.