Polar kjærlighet har aldri vært samlet og dokumentert på denne måten før. Denne boka inneholder ni sanne fortellinger fra norsk og internasjonal polarhistorie. Du får lese hemmelige, tidligere upubliserte, brev til polarkjempen Roald Amundsen, Fridtjof Nansens lidenskapelige ord til sin Eva - og avskjedsbrevet som polarhelten Robert Falcon Scott skrev til sin kone før han døde i Antarktis. Du får høre om en hasardiøs ferd i luftballong, hverdagskjærlighet i ei fangsthytte, om utroskap, flukt, krangel om postkortpiker, om kjærlighetsbrev som aldri kom fram - og kanskje et drap. Her opptrer store internasjonale polarhelter og fangstfolk du kanskje aldri har hørt om, side om side. Dette er unike kjærlighetshistorier og varme tidsbilder fra kalde strøk i perioden 1884-1949.
I enjoyed all of these letters and stories, save for the Amundsen chapter. I understand the need to branch out and showcase previously unread correspondence but I don't think this added anything to the story the authors were trying to tell. This is a good introduction to the age of polar exploration, though, which greatly humanize the intrepid explorers and their almost superhuman need to reach the ends of our earth. Also: I think this makes a great gift book, as it encompasses all manner of stories, presenting new perspectives on expeditions one may already know a fair share about. My only gripe was the lack of Franklin Expedition letters (I am thinking of _those_ Henry Thomas Dundas Le Vesconte letters, yeah), but that's mostly because I know far more about that expedition than the average person should.