Den emosjonelle revolusjon er i gang. Følelser er helt avgjørende for hvem vi er, og hvilke valg vi tar. Journalist og økonom Kathrine Aspaas inviterer oss til å bruke følelsene som den kraften de er. Emosjonell innsikt er et fortrinn når ny teknologi overtar gamle arbeidsoppgaver. Vår fremste styrke vil være det vi gjør bedre enn maskinene; å være menneske - og medmenneske.
Denne boka en samfunnsanalyse og et emosjonelt treningssenter. Du får konkrete teknikker for å takle følelser som skuffelse, sorg og skam, og samtidig øke opplevelsen av tilhørighet og livsglede. Vi blir klokere på oss selv og på vår egen tid. Den emosjonelle revolusjon er i gang flere steder i verden. Nå tar vi den til Norge.
Bæsj! For en misgivende tittel. Hun bruker veldig mye tid på å snakke om økonomi, og miljø og andre samfunnsrelaterte problemer heller enn å fokusere på det boken reklamerer for: følelser. Jeg forstår at en revolusjon må sees i et samfunnsperspektiv, men når det prates så lite om følelser generelt i boken, så skjønner jeg ikke at denne boken har fått lov å hete det den heter.
"Du får konkrete teknikker for å takle følelser som skuffelse, sorg og skam, og samtidig øke opplevelsen av tilhørighet og livsglede" står det på coveret. Hm nei. Det får du ikke. Du får lese om hvordan forfatteren har hatt en dårlig jul i sitt liv og grein i bilen etterpå. Du får lese om at hun har mistet hunden sin -tragisk ja. Men hvis dette er det verste som har skjedd henne hittil, så kan hun umulig hjelpe meg med mine følelser om mitt liv.
Det jeg likte best med boken var starten på hvert kapittel for det er et sitat fra andre mennesker der, som faktisk gir mening og fikk meg til å føle meg bra. Resten av boken handler bare om denne damen som har mistet jobben på Aftenposten og prøver å tjene penger ved å skrive bøker - og hun selvreklamerer for den andre boken sin gjennom hele denne boken!
"La følelsene bli sin styrke" står det. Vel nå er jeg sint fordi jeg har brukt tid på å lese en bok som lover ting den ikke leverte. Men never fear. Ifølge henne selv, har jeg lov til å ha denne følelsen, så da er vel alt greit?
Denne boka ga meg dessverre svært lite. Den er veldig overfladisk og hun får ikke til det "treningsstudioet" hun inviterer oss inn til. Kanskje det er fordi hun er journalist og økonom, altså ikke utdannet innen denne retningen? Hun er interessert i dette selv, så det er jo en grei start sånn sett. Boka føltes mye lenger enn 195 sider når det blir sånn.
I denne boken om emosjoner skriver tidligere kommentator i Aftenposten, Kathrine Aspaas om den emosjonelle revolusjon som hun ønsker å videreføre og videreformidle til sine lesere og de hun holder foredrag for. Hun er journalist og økonom, kommer til syne i boken, og til og med overskygger selve følelsesaspektet boken reklamerer med å skulle ha.
Jeg synes temaet i boken er viktig, men jeg synes ikke Aspaas får fram teamet med tilstrekkelig klar og tydelig tale. Vi får noen viktige drypp her og der om kommunikasjon, hvordan vi kan takle følelser og skam, og hvordan samfunnet burde vært mer bygd opp til å kunne dra nytte av følelsene; det å bl.a. kunne være mer ærlig og tydelige rundt dette. Jeg synes formidlingen allikevel blir overfladisk og noe uklar, og litt mye fokus på Aspaas selv og hennes historier enn på forskning generelt rundt temaet og klare og tydelige tips og tiltak. Hun kunne malt litt mer på hva man kan gjøre selv, men isteden for virker det som om fokuset er litt vel mye på henne og litt lite på hvordan vanlige folk, som kanskje har hatt det mye verre enn henne, kan komme ut av de dype dalene og brønnene de har havnet oppi.
Boken virker i tillegg litt oppstykket, har ikke en tydelig rød tråd og kapitlene går litt for mye i hverandre og man sitter og lurer på om man har lest samme kapittel flere ganger. Boken var ikke noen revolusjon for meg, et godt forsøk, men jeg har lest mer givende bøker rundt emosjoner enn denne.
Veldig inspirerende❤️ Ga meg tro på forandring og at det er noe jeg ikke må være redd for, men heller forvente. Forandring i samfunnet, miljøet, i verden. Vi kan være hverandres personlige trenere, løfte andre opp emosjonelt. Sette pris på andres styrker og lære å være takknemlig for de som er helt motsatt av oss selv. Litt meditasjon om dagen er bra for magen(eller sjela egentlig)