Spiraler

by Dag Solstad

De syv novellene i samlingen Spiraler mangler alle konkrete forankringer i tid og rom. Hver av personene befinner seg i en spiral, som de ikke kan bryte ut fra, men hvor de drives fram av den samme logiske konsekvensen som man finner i drømmen eller marerittet.

Med debutboken Spiraler fra 1965 skriver Solstad seg bevisst inn i den europeiske modernismetradisjonen. Novellene har som gjennomgangsmotiv menneskets ensomhet og mangel på kontakt, og viser det fremmedgjorte menneskets forgjeves forsøk på å ta innover seg erkjennelsen av at livet er absurd.

Genres: Short Stories

162 pages, Paperback

First published January 1, 1965

About the author

Dag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times.
His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).

Reviews

[Sigmund Aarvik-Hansen · Rating 2 out of 5]

Det er jo interessant at Solstad, som allerede i 1967 skrev en formaning om ikke å la kaffekjelen gis vinger og således henfalle til symbolsk tullefjaseri, skulle debutere ved å skrive en såpass modernistisk novellesamling som Spiraler - jeg forsto nemlig ikke bæret av fem noveller (hvilket sier litt når boka som helhet består av syv, hvorav kun én av de faktisk forståelige opplevdes som i det hele tatt verdt å lese).

Solstad har hatt en sørgelig tendens til å drepe livsgleden min, men denne gangen drepte han altså lesegleden min.

Men akkurat "Invaliden" var litt fin, da.

[Jon Vegard · Rating 3 out of 5]

Første og siste novella likte eg godt, men dei i mellom var litt rare og gjekk over hovudet på meg. Alle novellene handla om folk som var einsame og levde i ein nedadgåande spiral, det klarte eg å sjå i alle novellene, så noko rett har Solstad gjort her i alle fall.