Olav Håkonson Hauge was a Norwegian poet. He was born in Ulvik and lived his whole life there, working as a gardener in his own orchard.
Aside from writing his own poems, he was internationally oriented, and translated poems by Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht and Robert Bly to Norwegian.
He was also inspired by classical Chinese poetry, e.g. in his poem "T`ao Ch`ien" in the collection Spør vinden (Ask the wind).
Hauge's first poems were published in 1946, all in a traditional form. He later wrote modernist poetry and in particular concrete poetry that inspired other, younger Norwegian poets, such as Jan Erik Vold.
En så fin og rørende bok! I februar 1970 skrev billedkunstneren Bodil Cappelen til forfatteren Olav H. Hauge for første gang. De brevvekslet i fire år før de møttes i 1974. Året etter flyttet hun inn til ham, og de bodde sammen frem til han døde i 1994.
Det er spennende å se utviklingen fra den reserverte Olav H. Hauge i starten, med sine formelle brevåpninger og rolige tone, til Olav H. Hauge som noen år senere skriver om følelser med utropstegn. Bodil Cappelen skriver hele veien om sine tanker og følelser, og hun fremstår som en klok dame som er tydelig på hva om mener om ulike saker.
Grunnen til at boken ikke får full score, er at det naturligvis ikke er alt i brevene som er like spennende lesning. Men boken anbefales varmt likevel!