De fleste tror de har en, men få kan forklare hva sjel er. Den betydningen vi tillegger sjelen, gjenspeiles i språket vårt, som rommer en rekke sjelelige uttrykk. Vi snakker om en hel og ren sjel, om en dyp og ærlig sjel. Spørsmålet er om dette bare er billedlige talemåter for personlige egenskaper, eller om ordet sjel refererer til noe virkelig og viktig, en egen dimensjon i mennesket på linje med fornuft og følelser. Det er slike spørsmål som ligger til grunn for denne boken. Ved å følge utviklingen av sjelen fra den greske antikken til vår tid forsøker denne boken å gi svar på spørsmålet om sjelen fortsatt er uttrykk for en nødvendig dimensjon i vårt menneskesyn og vår selvforståelse. Her undersøkes også forståelsen av sjelen i andre kulturer, særlig i buddhismen og islam, der sjelen også spiller en politisk motiverende rolle.
Мінус перша велика жирна зірка за ігнорування Юнга і його бачення душі, цілого пласту про колективне несвідоме. Одна Червона книга чого варта! Мінус друга велика жирна зірка за згадки чєхоєвського і натомість повну відсутність знань про доробок Сковороди по темі. Інша мінус зірка за те, що 70% тексту присвячені християнській традиції (і не просто християнскій, а європейській християнській), а залишкові 30% нерівномірно розділені між буддизмом, ісламом та Ханною Арендт. Тому тема душі в жодному з напрямів фактично не розкрита. І це не беручи до уваги, що зовсім забуті синтоїзм, індуїзм, даосизм. А ще якесь надмірне зловживання словом палімпсест, трошки дратує.
autor üritas kogu südame kultuurilugu ära rääkida 250 lehega, 20 lehte sellest olid veel pildid ka. See kõik oli kuidagi all over the place, nagu halb konspekt millestki suuremast
Historie srdce není jen historií našeho srdce, ale i historií naší civilizace a civilizací, se kterými jsme se střetli a které nás ovlivnily. Pokud bych měl k něčemu tuto knihu přirovnat, tak k ohromnému, srdci zasvěcenému chrámu, jehož prohlídku nám autor, norský profesor Ole Martin Høystad nabízí.