Selv om boken er god og gir en korrekt skildring av det som skjedde med Baalsrud, føler jeg det til tider var litt forvirrende med historiene til alle hjelperne.
Jan i seg selv må ha vært en sterk mann det står respekt av da han ikke ga opp selv når det stormet som verst. Synes det er imponerende å lese hvordan han overlevde på hotel Savoi, og hvordan han fant motet til å kappe ab sine egen tær. Selv da dett var strengt talt nødvendig.
Også måten han levde ved gentleman stenen på en sukkerbit, mot slutten av tiden der på en sukkerbit er imponerende.
Synes i tillegg det er beundringsverdig å lese om alle some satte livet på spill for å hjelpe. Alle som brakte han opp fjell, kom med mat og holdt tett om det, fortjener nesten medaljer, selv om de bare gjorde det som var nødvendig for å hjelpe en landsmann over grensen.