What do you think?
Rate this book
Being and Ambiguity: Philosophical Experiments with Tiantai Buddhism
Being and Ambiguity is a brilliant work of philosophy, filled with insights, jokes, and topical examples. Professor Ziporyn draws on the works of such Western thinkers as Wittgenstein, Nietzsche, Freud, Sartre, and Hegel, but develops his main argument from Tiantai school of Chinese Buddhism. This important work introduces Tiantai Buddhism to the reader and demonstrates its relevance to profound philosophical issues.
Ziporyn argues that we can make both of the claims below
This book is about everything. It contains the answers to all philosophical problems which ever shall exist. This book is all claptrap. It is completely devoid of objective validity of any kind.
These claims are not contradictory. Rather, they state the same thing in two different ways. To be objective truth is to be subjective claptrap, and vise versa. All interchanges of any kind - conversations, daydreams, sensations - are not only about something but also about everything.
Thus, this book concerns itself with no less than the nature of what is and what it means for something to be what it is. It provides a new approach to the basic Western philosophical and psychological issues of identity, determinacy, being, desire, boredom, addiction, love and truth.
Ziporyn argues that we can make both of the claims below
This book is about everything. It contains the answers to all philosophical problems which ever shall exist. This book is all claptrap. It is completely devoid of objective validity of any kind.
These claims are not contradictory. Rather, they state the same thing in two different ways. To be objective truth is to be subjective claptrap, and vise versa. All interchanges of any kind - conversations, daydreams, sensations - are not only about something but also about everything.
Thus, this book concerns itself with no less than the nature of what is and what it means for something to be what it is. It provides a new approach to the basic Western philosophical and psychological issues of identity, determinacy, being, desire, boredom, addiction, love and truth.
- GenresPhilosophyBuddhismChina
428 pages, Paperback
First published January 1, 2004
13 people are currently reading
147 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 3 of 3 reviews
August 5, 2025
Nonduality Crushes Metaphysics - The Further Reaches of Emptiness
A Brief Review of Ziporyn's Being and Ambiguity
This is One. Wild. Ride.
Within these 450 pages, Chinese scholar Brook Ziporyn takes us on a philosophical romp, winging us through the deepest metaphysical waters imaginable, streamed through the lens of Chinese Tiantai Buddhism, slaying one philosophical sacred cow after another while providing a whole new way of understanding just about everything - with ideas such as omnipresence, intersubsumption, ontological ambiguity, reversible asness, setup/punchline structure, the Center, inherent entailment, self-recontextualization, constitutive impossibility, and a greatly expanded understanding of the central Buddhist concept of shunyata-emptiness.
It's contemporary cross-cultural philosophical entertainment par excellence, but it comes at a price: the complete demolition of any ground, foundation, primary ontology, or sacred idea whatsoever... but, hey, as you'll see - that's the punchline! Z's tongue-in-cheek Preface plunges you immediately into the nondual paradox theme that runs throughout the rest of the book.
I've been reading B&A over a period of several years, working my way slowly, reading and rereading, digesting one kernel after another, writing pages of notes, arguing with him, learning from him, attempting to absorb what amounts to taking classic Mahayana nonduality to its final end, from the Two Truths to the Three Truths and beyond.
To Indo-Tibetan practitioners, it may seem preposterous to suggest that Chinese Buddhism develops Middle Way philosophy beyond the Two Truths doctrine but, having spent 30 years with Indo-Tibetan Buddhist studies, I can say that it does. The best essay describing why this is the case is Ziporyn's "Why Chinese Buddhist Philosophy?", available on his U of Chicago website "Moretoitivities." To make a rough comparison, it could be said that Tiantai is to Mahayana as Mahayana is to Hinayana. One can only appreciate this comparison by making the effort to study the Chinese philosophical milieu that Tiantai developed in, side by side with Daoism, Confucianism, and Chinese indigenous philosophy, as well as the great Chan and Huayen Buddhist schools. A good overview article on Tiantai Buddhism is available on the Stanford Encyclopedia of Philosophy, written by professor Ziporyn.
The philosophical approach outlined here is thoroughgoing, unique, and challenging, a gorgeous synthesis of Daoist and Mahayana Buddhist metaphysics, developed and presented to demonstrate resolutions to the many conundrums and sticky issues in Western philosophy. Hence the subtitle, "philosophical experiments." In one sense, it can be seen as taking the idea of postmodern situatedness to its final conclusion, becoming a radical holism or contextualism without being fundamentalist. For someone who's pursued holistic and systems studies his entire life, for whom holism has been like a holy grail, the approach here closes the circle.
The crux is perhaps this: the ask of Tiantai Buddhist metaphysics is to let go of what is arguably the most pervasive assumption of Indo-European speaking cultures: salvation projects and insistence on metaphysical-philosophical-spiritual ultimacy-finality. Whether it's the pursuit to know God, Being, Non-Being, Perfect Awakening, Ultimate Nature, Final Truth, the Big Nonattachment Ask here (which is what nondual emptiness has always pushed us towards), is to leave The Ultimacy Raft behind and instead rest in radical paradox, holism, and ambiguity accompanied by deep humility, simplicity, and immediacy. Abide in gratitude, embrace the world... something like that.
Revised, 9-2-24
A Brief Review of Ziporyn's Being and Ambiguity
This is One. Wild. Ride.
Within these 450 pages, Chinese scholar Brook Ziporyn takes us on a philosophical romp, winging us through the deepest metaphysical waters imaginable, streamed through the lens of Chinese Tiantai Buddhism, slaying one philosophical sacred cow after another while providing a whole new way of understanding just about everything - with ideas such as omnipresence, intersubsumption, ontological ambiguity, reversible asness, setup/punchline structure, the Center, inherent entailment, self-recontextualization, constitutive impossibility, and a greatly expanded understanding of the central Buddhist concept of shunyata-emptiness.
It's contemporary cross-cultural philosophical entertainment par excellence, but it comes at a price: the complete demolition of any ground, foundation, primary ontology, or sacred idea whatsoever... but, hey, as you'll see - that's the punchline! Z's tongue-in-cheek Preface plunges you immediately into the nondual paradox theme that runs throughout the rest of the book.
I've been reading B&A over a period of several years, working my way slowly, reading and rereading, digesting one kernel after another, writing pages of notes, arguing with him, learning from him, attempting to absorb what amounts to taking classic Mahayana nonduality to its final end, from the Two Truths to the Three Truths and beyond.
To Indo-Tibetan practitioners, it may seem preposterous to suggest that Chinese Buddhism develops Middle Way philosophy beyond the Two Truths doctrine but, having spent 30 years with Indo-Tibetan Buddhist studies, I can say that it does. The best essay describing why this is the case is Ziporyn's "Why Chinese Buddhist Philosophy?", available on his U of Chicago website "Moretoitivities." To make a rough comparison, it could be said that Tiantai is to Mahayana as Mahayana is to Hinayana. One can only appreciate this comparison by making the effort to study the Chinese philosophical milieu that Tiantai developed in, side by side with Daoism, Confucianism, and Chinese indigenous philosophy, as well as the great Chan and Huayen Buddhist schools. A good overview article on Tiantai Buddhism is available on the Stanford Encyclopedia of Philosophy, written by professor Ziporyn.
The philosophical approach outlined here is thoroughgoing, unique, and challenging, a gorgeous synthesis of Daoist and Mahayana Buddhist metaphysics, developed and presented to demonstrate resolutions to the many conundrums and sticky issues in Western philosophy. Hence the subtitle, "philosophical experiments." In one sense, it can be seen as taking the idea of postmodern situatedness to its final conclusion, becoming a radical holism or contextualism without being fundamentalist. For someone who's pursued holistic and systems studies his entire life, for whom holism has been like a holy grail, the approach here closes the circle.
The crux is perhaps this: the ask of Tiantai Buddhist metaphysics is to let go of what is arguably the most pervasive assumption of Indo-European speaking cultures: salvation projects and insistence on metaphysical-philosophical-spiritual ultimacy-finality. Whether it's the pursuit to know God, Being, Non-Being, Perfect Awakening, Ultimate Nature, Final Truth, the Big Nonattachment Ask here (which is what nondual emptiness has always pushed us towards), is to leave The Ultimacy Raft behind and instead rest in radical paradox, holism, and ambiguity accompanied by deep humility, simplicity, and immediacy. Abide in gratitude, embrace the world... something like that.
Revised, 9-2-24
August 23, 2023
Denne boken fortjener en review. Kanskje mest for å kunne kontekstualisere hvorfor en bok som har gitt meg så mye frustrasjon får 5 stjerner. For det første er det en forferdelig tungskrevet bok, hvis poenger kunne helt fint kommet frem uten setninger som dette:
"When I say, "foot-in-shoe-ness is a kind of being-embraced in the lowest part of something I am identifying with and and which is supporting that embodiment", and so on, and then say, "See, the same thing is true of trying-to-figure-out-which-bus-to-take-to-the-movie-theater-ness: the film which is the object of my desire is now that which I am identifying with, and through which I am perceiving the world, and searching for a particular object; to be in the midst of a network of "busliness" is a being-embraced-ness; this embrace encompasses the lowest or most fundamental part of that which I am embodying at this moment, my project of going to the movie," or some such shameless blather, and moreover mean it in all seriousness, and moreover again, assert that this very unlimited and unlimitable sophistery is exactly the true function of the self and its intellect, and moreover that giving free rein to this sort of interpretive ingenuity is the only way for that intellect to make its may out of the traps it has otherwise set for itself, this rests on the assertion that the so-called immediate experience itself, foot in shoe, is itself completely metaphorical in exactly this sophistic way from the beginning, that the idea that it has an immediacy which is not based on similarly flimsy or whimsical judgements and procedures is an illusion."
Deler av boken er et mareritt å komme gjennom, fordi han gjentar X = non-X (via lokal koherens = global inkoherens = intersubsumpsjon) i alle mulige abstrakte setningsvarianter, men unnlater å inkludere leseren i hva faen han snakker om. I alle fall falt jeg ut. Foruten lange, tunge setninger er Ziporyn også en mester i å namedroppe filosofer og teorier, uten oppfølging.
Men så kommer det glimt her og der, hvor bitene faller på plass. De samme prinsippene han snakker om dukker opp som en psykologisk wack-a-mole, hvor figur/kontekst skifter om hverandre. Og frustrasjonen kan plutselig forveksles med en vill iver etter mer. Det er som om hele prosessen med å lese boken beskriver nøyaktig hva han prøver å si.
Så jeg skal gi et forsøk på å forklare hva denne boken egentlig handler om - annet enn å si at den handler om alt mellom himmel og jord (ad infinitum).
For å begynne et sted: en koherens tar midlertidig posisjon som universets sentrum. Koherenser er alt som gir mening: grønn, fisk, gravitasjonskrefter og som i eksempelet over trying-to-figure-out-which-bus-to-take-to-the-movie-theater-ness. Det finnes ingenting vi meningsfullt kan si noe som helst om som ikke er en koherens: en "ikke-koherens" er dermed også en koherens; det samme gjelder inkoherens. Her får vi vårt første eksempel på at X = non-X. Måten vi får X = non-X er å skifte figur/grunn, slik at koherensen kan "leses" fra et annet sentralpunkt. Men enda mer interessant: X er non-X kun i kraft av at det er X, og motsatt. Dette er lettere å se hvis vi bruker flamme som eksempel.
En flamme "flammifiserer" (brenner) alt den kommer i kontakt med, men ikke med seg selv. Den er ikke en flamme i relasjon til seg selv, fordi den flammifiserer ikke seg selv. Men den kan kun være en flamme i kraft av at den ikke kan flammifisere seg selv, for hvis den kunne flammifisert seg selv, så kunne den ikke vært en flamme. Det er altså kun gjennom å ikke være seg selv at den kan være seg selv. Videre, vi ser at flammen gir "mening" fra et lokal synspunkt, men ikke fra en globalt synspunkt. Dette betyr at når flammen blir sentrum i universet så er den lokal koherent. Men ser vi lenge nok på hva dette egentlig innebærer så ser vi også at det er globalt inkoherent. (Vi vil forøvrig alltid finne mer "moretoitivity"). Alt som er lokalt koherent er i kraft av å være lokal koherent globalt inkoherent. Men som Ziporyn hevder - der er også reversibiliteten mellom dem! Lokal koherent, global inkoherent og intersubsumpsjonen (reversibiliteten) er ikke tre sider av samme mynt, de ER samme mynt i kraft av hverandre. Her kan det være en god ide å forstå mobius strips for å få en primer på hva det er snakk om her (https://www.youtube.com/watch?v=JmvHN...). Et annet viktig poeng her er at den lokale koherensen opprer alltid SOM alt annet. Så X opptrer som non-X. Flammen opptrer som ikke-flamme. I dette så ligger alt mulig andre koherenser, som etter hvert gir oss konklusjonen om at alt er alt, men kun fordi den har midlertidige koherenser, som går i oppløsning bla bla ---- tilbake til start. Flammen er selvsagt bare en tilfeldig koherens, X. Dette gjelder alle X. Og mye annet blir sagt om dette, for eksempel konseptet om hyperpresence as hyper-absence, der for eksempel jo mindre tobakk du får i deg, jo mer allestedsværende blir tobakkskoherensen (i form av abstinenser). Tilstedeværelsen av snus i leppa gjør derimot at tobakkskoherensen forsvinner. Sagt på en annen måte: X blir X så mye at det slutter å være X. Et annet eksempel er smerte. Blir du smerte fullt og helt så kan ikke smerten lenger skade noen, fordi smerten ikke kan smerte seg selv. Du blir da fri for smertens lidelse. Da tar man perspektivet til smerte i så stor grad at det bryter med det ofte motstridende perspektivet til et selv (som også bare er et random koherenspunkt - dog overbevisende).
Så argumentet er at vi lever i en matriks der alle koherenser er sanne og usanne om hverandre (som om en koherens bæres av alle andre koherenser i dette øyeblikket), samtidig som de kontinuerlig går i oppløsning, men også reverserer seg. Ut fra dette utgangspunktet bruker han resten av boken på å meske seg i filosofiske spørsmål, der han forklarer hvordan vi kan få floker i systemet vårt gjennom feks å ha motstridende koherenssentra samtidig. Han går inn på en haug av forskjellige temaer, deriblant metafysikk, epistemologi, ontologi, etikk, språk, soteriologisk frelse, samt psykoanalyse, avhengighet og aversjon, vilje, kjærlighet, erotikk, humor osv.
Et lite apropos her er vel også at selv om han mener at alt dette er sant, så er det også kun en koherens (eller samling av flere). Det betyr altså ikke at vi skal slå oss vrange til enhver påstand ved å "tiantifisere" alt rundt oss, fordi det i seg selv er å forhøye denne koherensen i en sannhet som overgår alle andre. Hvis alt er like sant fra dette perspektivet, så gjør vi heller lurt i å engasjere oss så mye som mulig å forstå hvordan ting er som de koherensene de allerede er (evt stadig se ting i nye perspektiv). I denne ånden bruker han også et kapittel på å vise hvordan andre former for anti-tiantaisk tenkning er i seg selv realiseringen (og til og med i enda større grad enn tiantai får til selv!) av tiantai.
Kort sagt, disse ideene tilfredsstiller alle og ingen, og er dermed forevig ambivalent. Paradoksalt nok er dette jævlig befriende, som er grunnen til at denne boken ikke kan få noe annet enn alle stjernene jeg kan gi den.
"When I say, "foot-in-shoe-ness is a kind of being-embraced in the lowest part of something I am identifying with and and which is supporting that embodiment", and so on, and then say, "See, the same thing is true of trying-to-figure-out-which-bus-to-take-to-the-movie-theater-ness: the film which is the object of my desire is now that which I am identifying with, and through which I am perceiving the world, and searching for a particular object; to be in the midst of a network of "busliness" is a being-embraced-ness; this embrace encompasses the lowest or most fundamental part of that which I am embodying at this moment, my project of going to the movie," or some such shameless blather, and moreover mean it in all seriousness, and moreover again, assert that this very unlimited and unlimitable sophistery is exactly the true function of the self and its intellect, and moreover that giving free rein to this sort of interpretive ingenuity is the only way for that intellect to make its may out of the traps it has otherwise set for itself, this rests on the assertion that the so-called immediate experience itself, foot in shoe, is itself completely metaphorical in exactly this sophistic way from the beginning, that the idea that it has an immediacy which is not based on similarly flimsy or whimsical judgements and procedures is an illusion."
Deler av boken er et mareritt å komme gjennom, fordi han gjentar X = non-X (via lokal koherens = global inkoherens = intersubsumpsjon) i alle mulige abstrakte setningsvarianter, men unnlater å inkludere leseren i hva faen han snakker om. I alle fall falt jeg ut. Foruten lange, tunge setninger er Ziporyn også en mester i å namedroppe filosofer og teorier, uten oppfølging.
Men så kommer det glimt her og der, hvor bitene faller på plass. De samme prinsippene han snakker om dukker opp som en psykologisk wack-a-mole, hvor figur/kontekst skifter om hverandre. Og frustrasjonen kan plutselig forveksles med en vill iver etter mer. Det er som om hele prosessen med å lese boken beskriver nøyaktig hva han prøver å si.
Så jeg skal gi et forsøk på å forklare hva denne boken egentlig handler om - annet enn å si at den handler om alt mellom himmel og jord (ad infinitum).
For å begynne et sted: en koherens tar midlertidig posisjon som universets sentrum. Koherenser er alt som gir mening: grønn, fisk, gravitasjonskrefter og som i eksempelet over trying-to-figure-out-which-bus-to-take-to-the-movie-theater-ness. Det finnes ingenting vi meningsfullt kan si noe som helst om som ikke er en koherens: en "ikke-koherens" er dermed også en koherens; det samme gjelder inkoherens. Her får vi vårt første eksempel på at X = non-X. Måten vi får X = non-X er å skifte figur/grunn, slik at koherensen kan "leses" fra et annet sentralpunkt. Men enda mer interessant: X er non-X kun i kraft av at det er X, og motsatt. Dette er lettere å se hvis vi bruker flamme som eksempel.
En flamme "flammifiserer" (brenner) alt den kommer i kontakt med, men ikke med seg selv. Den er ikke en flamme i relasjon til seg selv, fordi den flammifiserer ikke seg selv. Men den kan kun være en flamme i kraft av at den ikke kan flammifisere seg selv, for hvis den kunne flammifisert seg selv, så kunne den ikke vært en flamme. Det er altså kun gjennom å ikke være seg selv at den kan være seg selv. Videre, vi ser at flammen gir "mening" fra et lokal synspunkt, men ikke fra en globalt synspunkt. Dette betyr at når flammen blir sentrum i universet så er den lokal koherent. Men ser vi lenge nok på hva dette egentlig innebærer så ser vi også at det er globalt inkoherent. (Vi vil forøvrig alltid finne mer "moretoitivity"). Alt som er lokalt koherent er i kraft av å være lokal koherent globalt inkoherent. Men som Ziporyn hevder - der er også reversibiliteten mellom dem! Lokal koherent, global inkoherent og intersubsumpsjonen (reversibiliteten) er ikke tre sider av samme mynt, de ER samme mynt i kraft av hverandre. Her kan det være en god ide å forstå mobius strips for å få en primer på hva det er snakk om her (https://www.youtube.com/watch?v=JmvHN...). Et annet viktig poeng her er at den lokale koherensen opprer alltid SOM alt annet. Så X opptrer som non-X. Flammen opptrer som ikke-flamme. I dette så ligger alt mulig andre koherenser, som etter hvert gir oss konklusjonen om at alt er alt, men kun fordi den har midlertidige koherenser, som går i oppløsning bla bla ---- tilbake til start. Flammen er selvsagt bare en tilfeldig koherens, X. Dette gjelder alle X. Og mye annet blir sagt om dette, for eksempel konseptet om hyperpresence as hyper-absence, der for eksempel jo mindre tobakk du får i deg, jo mer allestedsværende blir tobakkskoherensen (i form av abstinenser). Tilstedeværelsen av snus i leppa gjør derimot at tobakkskoherensen forsvinner. Sagt på en annen måte: X blir X så mye at det slutter å være X. Et annet eksempel er smerte. Blir du smerte fullt og helt så kan ikke smerten lenger skade noen, fordi smerten ikke kan smerte seg selv. Du blir da fri for smertens lidelse. Da tar man perspektivet til smerte i så stor grad at det bryter med det ofte motstridende perspektivet til et selv (som også bare er et random koherenspunkt - dog overbevisende).
Så argumentet er at vi lever i en matriks der alle koherenser er sanne og usanne om hverandre (som om en koherens bæres av alle andre koherenser i dette øyeblikket), samtidig som de kontinuerlig går i oppløsning, men også reverserer seg. Ut fra dette utgangspunktet bruker han resten av boken på å meske seg i filosofiske spørsmål, der han forklarer hvordan vi kan få floker i systemet vårt gjennom feks å ha motstridende koherenssentra samtidig. Han går inn på en haug av forskjellige temaer, deriblant metafysikk, epistemologi, ontologi, etikk, språk, soteriologisk frelse, samt psykoanalyse, avhengighet og aversjon, vilje, kjærlighet, erotikk, humor osv.
Et lite apropos her er vel også at selv om han mener at alt dette er sant, så er det også kun en koherens (eller samling av flere). Det betyr altså ikke at vi skal slå oss vrange til enhver påstand ved å "tiantifisere" alt rundt oss, fordi det i seg selv er å forhøye denne koherensen i en sannhet som overgår alle andre. Hvis alt er like sant fra dette perspektivet, så gjør vi heller lurt i å engasjere oss så mye som mulig å forstå hvordan ting er som de koherensene de allerede er (evt stadig se ting i nye perspektiv). I denne ånden bruker han også et kapittel på å vise hvordan andre former for anti-tiantaisk tenkning er i seg selv realiseringen (og til og med i enda større grad enn tiantai får til selv!) av tiantai.
Kort sagt, disse ideene tilfredsstiller alle og ingen, og er dermed forevig ambivalent. Paradoksalt nok er dette jævlig befriende, som er grunnen til at denne boken ikke kan få noe annet enn alle stjernene jeg kan gi den.
Read
December 28, 2018Oh, a philosopher...
Displaying 1 - 3 of 3 reviews