Boka handler om en familie, talent, hemmeligheter og en reise ut i verden og hjem igjen. Kenneth er en gutt som skiller seg ut i byen han bor i, Skien. Han er feminin og liker å skrive. Han spiller også fotball, men det er mest fordi han er forelska i en på laget. Faren er i starten veldig streng og delvis manipulativ. Mora er unnvikende. Søsteren er opprørsk. Mormora, som bor hos dem, er fjern, men han er sterkt knytta til henne. Han intervjuer henne og vil ha familiehemmeligheter ut av henne. Det hun forteller utgjør et bokmanus. Etter hver viser familien at de har flere sider. De er sammensatte mennesker, for å si det mildt.
Han opplever unevnelige ting med en fotballtrener, og dette ligger og bobler i ham. Det kan virke som om han har angst. Han soner ut og dikter eller ljuger, alt ettersom man ser det. Det er vanskelig å bli klok på han. I miljøet er det rus og tøff tone. Dette fortsetter i New York, når han går på skrivekurs der. De andre utvikler seg, mens han forblir uforløst.
Noe av det tristeste i boka, er noe jeg ikke vil røpe for mye om. Men hvordan behandler man en god kjæreste? Eller er han en upålitelig forteller? Jeg er litt usikker.
Flere steder i boka dukker det opp en Magic eye-bok. Og når jeg kniper sammen øynene og tenker over det jeg har lest, stiger en usikker gutt opp av papiret. En som stikker av i vanskelige situasjoner, en slags Peer Gynt. Som er villig til å ta lange veier (gå utenom) for å slippe konfrontasjoner. Ser han verden på en omvendt måte? Han finner heldigvis tilbake til noe verdifullt, slik Peer gjør på slutten.
At Skien utgjør rammene for første og siste del, er mest i overflaten. Jeg hadde håpa på mer gjenkjennelse, men det er mest i form av stedsnavn.
Boka har et driv og et språk som gjør den lett å lese.