Andre halvdel av boken er svært mye bedre enn første. Interessante kapitler om makroøkonomi og finanskrise. Språket er relativt godt, mange interessante referanser og jeg er langt på vei enig i at utdannelsen hadde hatt godt av å være noe bredere. Samtidig svartmaler boken samfunnsøkomiutdannelsen ved norske universiteter. Flere av perspektivene Eliassen løfter ble nevnt på forelesninger på Blindern. Deler av boken bærer også preg av en politisk pamflett, og ikke en seriøs kritikk. Dette inntrykket bedres etterhvert i boken, men det er litt for mange adjektiver og følelsesutbrudd om økonomifaget. Til tider dreier kritikken seg kun om de "verste" teoriene i faget (RBC-makro) eller om den aller første innføringen i mikroøkonomi (Crusoe-analogi) og gir derfor et feilaktig bilde av hvordan faget framstår for studenter, iallefall ved UiO. Boken er kort og ganske lettlest. Jeg må til slutt innrømme at den var mer bedre og mer interessant enn jeg hadde ventet, og at jeg lærte noe.