fortelleren er en eldre kvinne som skriver om en yngre kvinne som skriver om en venninne som skriver om sin mor alle skriver i dette universet Bård Torgersens Romaner er en bevisst sjangerforvirret bok. De korte tekstene kjennetegnes av meningstetthet, musikalitet, selvrefleksivitet - ergo lyrikk. Men de skildrer også lange narrative forløp - ergo romaner? Romaner som dikt; dikt som mikroromaner? I det som kan framstå som en katalog over mulige og umulige romanplott, viser Torgersen fram sjangerens form- og innholdsmessige rikdom - fra dokumentarisme til surrealisme; fra Bildungsroman til science fiction. Bård Torgersen (f. 1967) har utgitt to diktsamlinger på Flamme Forlag.
Bård Torgersen (f. 1967) var tidlig på 1980-tallet en sentral skikkelse i Oslos musikalske subkultur. Han var vokalist i postpunkbandet Masters of Mø, og på nittitallet ble han en av pionerene på den norske elektronikascenen, senere har han stått bak flere musikalske prosjekter i grenselandet mellom musikk og litteratur. Bård Torgersen debuterte i 2005 med romanen Alt skal vekk, og har etablert seg som en markant og kritikerrost forfatter. Torgersen har deltatt i en rekke antologier, gitt ut sju diktsamlinger og sju romaner. Lengter knuser slår er hans åttende roman.
Dette føltes mer som en gimmick enn som lyrikk. Språket oppleves som lite bearbeidet knekkprosa der enter er viktigste virkemiddel Og det er få dobbeltbetydninger og grunner til å lese diktene mer enn en gang, det er mer en idésamling enn poesi. Etter 70 sider med huskelapper til fortellinger gadd jeg ikke mer.
Implisitt kritikk av romanen som sjanger? Eller en hyllest? Det utgis mye rart og denne diktsamlinga forholder seg til spennvidda med ironi og humor, men tidvis også med inderlighet. Noe blir for platt/enkelt, noe skiller seg ut med en sjokkeffekt som kanskje ikke passer inn i helheten, men totalt kan nok også dette leses som et bilde på det romansjangeren representerer. Ble nysgjerrig på forfatteren og fikk lyst til å lese mer av ham.