3,5⭐️
De fem søsknene Herman, arvingene til et handelsimperium, begraver sin far, Henry - i allefall den tomme kista hans - på lille lille julaften.
Direktivene fra Henrys advokate er klare, og søskenene tvinges til en minnestund i farens gamle herskapshus, noe ingen av dem er særlig lystne på.
Allerede i det de trår over terskelen begynner merkelige ting å skje. Og lite vet de hvor grusomt den stormfulle kvelden kommer til å utarte seg.
Okei, la oss starte med kritikken, for jeg vil gjerne avslutte på en upbeat:
Dette er ei kaotisk handling med kaotiske karakterer (som det SKAL være i en skrekkhistorie), hvor karakterperspektivet skifter jevnt og trutt og handlinga forflytter seg raskt mellom steder. Desverre blir det fort rotete, og en smule tunglest flere steder. Jeg savner et ryddigere språk og et tydeligere tempo, og noen steder er det veldig vanskelig å følge hvor karakterene befinner seg i forhold til hverandre og omgivelsene.
Historien i seg selv har et utrolig bra konsept. Det er som hvis «Knives Out» møtte «The Haunting of Hill House» og kledde seg ut som «Saw.» Her får arvestrid, generasjonstraumer og metafysiskken mingle fritt, and I låvv it. Skrekkeelementene er ganske klassiske og gjenkjennbare, men likevel brukt på en passelig uforutsigbar måte.
Det jeg liker best (her som i alle Tor-Håkons skrekkromaner), er hvordan han får fram balansen mellom lyset og mørket i mennesker, og tanken om at ingen blir som de blir uten grunn. Alle er vi på vår egen reise, og alle bærer vi hvert vårt kors, for å si det på den måten.
Det kuleste med hele boka er kanskje at T.H. har valgt å kjøre indieutgivelse for å bevare boka innafor sin foretrukne (og høyt elskede) sjanger, i stedet for å gi etter for forlagenes press om å krimifisere boka (seriøst, norske forlag, vi har nok krim i hyllene nå).
Respekt🤘🏻