Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg.
Normal hverdag med økt beredskap er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.
Fantastisk bok med mørk humor av beste sort. Humoristisk håndtering av alvorlige tema, stort sett knyttet til mental (u)helse, ensomhet og det å stå "utenfor" resten av samfunnet (tap av venner og arbeidsevne/ufør). Språket er også verdt å nevne da det er strålende, gode formuleringer og mange flotte setninger, og det virker til å oppstå naturlig uten at det virker som om forfatteren bevisst streber etter å skrive "kloke ting" eller bevisst forsøker å formulere seg "litterært".
Hovedpersonen er uforutsigbar, og det er bra. Hun er ufør og forfatteren beskriver rutiner uten at det blir kjedelig. Det er litt ubehagelig innimellom, spesielt hver gang hun er hos psykomotorikeren. Man lurer på hvorfor det blir så klein stemning i rommet der, er psykomotorikeren gift med psykiateren Sigurd selv eller hva, tenkte jeg. Men det var ikke det som var greia heldigvis. Spennende at hun selv blir besøksvenn istedenfor å ha en besøksvenn selv. Jeg liker godt det som skjer i de settingene der. Det virker så ekte men samtidig ikke (hvis det gir mening). Ellers er det en del metaforbruk og noen overaskelser. Jeg liker det.
Likte veldig godt den forrige boken hennes, og denne skuffer heller ikke. Synes denne er litt smartere og mer intrikat, men med samme galgenhumor og svart humor som forrige. Denne boken tar noen vendinger jeg ikke så komme, veldig gøy å bli overrasket.
Vanlig bok / ebok. Veldig bra! Koste meg ordentlig. Men syns det bygget seg opp til en tragisk utgang, som ikke kom. Har lyst til å skrive fanfiction om livet på DPS døgnenhet 😬
En for meg ukjent forfatter, dette. Jeg koste meg veldig med språket i «Normal hverdag med økt beredskap»; M.D.L. benytter seg av fiffige ord og vendinger man ikke ser så ofte i nyere, norske bøker, og det er mye humor gjemt bak den heller semre fasaden hovedpersonen Elin viser verden. Hadde slutten vært mer av en utblåsning, hadde jeg gitt maks antall stjerner! For dette er kvalitetslitteratur. Men det hele fislet på en måte ut i sanden, noe som jo i grunnen passet perfekt i og med at man som leser utover i romanen får stadig lavere forventninger til om hvorvidt noe godt kan komme ut av noe som helst …