Kan vi gjennom fotballen forstå det nye Europa og den kaotiske tida vi lever i? Og kan kjærligheten til fotballen overleve i en verden der milliardærer og stater vil utnytte menneskets jakt på mening og fellesskap? Disse spørsmålene har sendt Klassekampen-journalist Eirik Grasaas-Stavenes ut på en reise fra Storbritannia og Ukraina, til Tyskland, Frankrike og Italia. På reisen har han sett de største oppgjørene i Europa, verdens beste spillere, og møtt noen av sportens mest intense tilhengerne i noen av kontinentets mest spennende byer. Men med fotballen som linse trer også noe større fram: Menneskers lengsel etter fellesskap i møte med ulikhet og meningsløshet. Nasjonalisme og lokal lidenskap som både viktige og farlige verktøy. En internasjonal maktbalanse i bevegelse. Og en evig dragkamp mellom fellesskap og solidaritet på den ene siden, og overdreven individualisme, pengegalopp og blodig storpolitikk på den andre. Makta i drakta tegner et bilde av et kontinent i krig og krise, og et Europa som står overfor sine største utfordringer siden andre verdenskrig. Det er en personlig, uhøytidelig reisefortelling som henter sin energi fra tribunene for å fortelle en historie om et fellesskap det er verdt å kjempe for.
En veldig god reise i den moderne fotballen, og jeg kan kjenne meg igjen i veldig mye av det forfatteren skriver om: frustrasjon over VAR, bekymring over økt sportsvasking og pengemaktas gradvise overtakelse, Manchester Uniteds fall, Cristiano Ronaldo og Erling Braut Haaland og irritasjonen over landslaget. Henger meg litt opp i detaljer som er feil (feks å kalle Marcel Sabitzer for "Michel"), men regner med dette fikses til neste opplag.
Synes boka blir bedre etter hvert, når forfatteren får kapitlene til å henge fint sammen. Men veldig mange skrivefeil, som dessverre distraherer lesinga veldig. Firer i nedre sjiktet
Dessverre brukt alt for lang tid på denne. Tilbake i jobb og vinter satte en stopper for lesegleden. MEN når det e sakt, og morsom skreve bok om et spennende tema.
Trakk på smilebåndet av de anekdoter og skildringer av eget liv som skildres under veis. Fikk lyst til å leve som journalist og forfatter sjæl faktisk.
Fletter sammen samfunnskritikk og lidenskap for fotball på en måte som er gjenkjennelig, og på en reise som er interessant og lærerikt å være med på. Trekker ned for det som er relativt hul og overfladisk samfunnskritikk. Men reisen etter en snart svunnen fotball vi elsker veier opp.
Bra konsept, kunne kanskje blitt bedre gjennomført. Som andre har nevnt er det en god del skrivefeil, nok til at man blir litt satt ut. Føler at et par runder til med redigering nok hadde hjulpet, også mtp generell skrivestil. Mange av historiene var veldig interessante, men følte kanskje at noen ble litt for korte, savnet mer detalj om noen av de lokale supporterne som ble intervjuet. Mye av den politiske analysen ble også litt overfladisk. Den første historien om Newcastle-fan Davy var best, fikk et sterkt personlig inntrykk der av de motstridende følelsene og prioriteringene som nåtidens politisk engasjerte fotballfans må navigere.