Under full anonymitet deler ungdommer hittil ukjente detaljer om russetiden som er forsøkt stanset med penger, trusler og taushetskontrakter.
Det handler om grov vold, utestengelse og en #metoo ingen voksne har hørt om. De hemmelige kravene som stilles til medlemmene på Norges 300 russebusser er nådeløse.
I skyggen står de voksne bakmennene som bestemmer. Metodene de bruker er oppsiktsvekkende.
VG-journalist Ivar Brandvol har avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved russebransjen. Nå tar han deg med inn i russens innerste sirkler. Til en verden få vil fortelle ærlig om etter at russetiden er over. Som kommende russ og foreldre bør vite om.
Les og del, alle foreldre! Og ungdommer! Rystende lesning om hva som ligger bak russebusskulturen. Det er flaks at det har gått så bra som det har gjort så langt, både fysisk og mentalt, når man leser hvordan bakmennene holder på og hva slags stand vrakene av noen russebusser er i.
Boka får 5 stjerner for graving i de enerådige firmaene i norsk russebransje, og deres mektige, mannlige russebaroner og bakmenn. Bare i fjor (2023) melket de norsk ungdom under myndighetsalder for over en halv milliard kroner!
Kapittelet «Fitte og diesel: unge jenter og mennene i skyggen av russebussene» (fra s. 63) er intet annet en riktig «vidrig» lesing, for å bruke et godt svensk ord.
Jenter ned i ungdomsskolealder blir objektivisert, utnyttet og manipulert av voksne menn. Flere av historiene som fortelles er rene overgrep.
Vi voksne kan grunne over hvorfor vi ikke makter å følge bedre med, og slik lar våre unge blir utsatt for denne brutale bransjen, og dens aggressive, ofte ulovlige markedsføring.
Måtte Ivar Brandvols bok bli en oppvekker, for dette «russebaroniet» har ingenting med feiring av endt skolegang spesielt eller ungdomstid generelt å gjøre. Viktig lesing!
Informativ bok til foreldre om russetiden, nåtidens sådan. Fokus på russebuss og miljøet rundt. Rystende lesing om bakmennene som pusher på ungdommen produkter og er bidragsytere til en utrygg russetid for mange. Historier fra tidligere russ og deres opplevelser er mildt sagt sjokkerende og dypt foruroligende. Slik skal det IKKE være! Anbefales tenåringsforeldre
Boka gir et dypt foruroligende innblikk i hvordan norsk skoleungdom utnyttes av hensynsløse firmaer. Russetiden skaper som kjent et enormt sosialt press i mange grupper om å ha den feteste bussen, de mest kjente russelåtene og flest følgere på sosiale media. Mange er villige til å tøye strikken langt, både finansielt og moralsk, for å oppnå drømmen om den perfekte russetid.
Selgerne i disse firmaene er blitt eksperter i å utnytte nettopp dette popularitets-rotteracet, som bare øker i sitt press for hvert år av VGS som går. Den vordende russen blir helt nede i 15-årsalderen lokket til å signere bindende kontrakter de ikke har noen forutsetninger for å forstå de potensielle konsekvensene av.
Det at mange av disse kontraktene muligens ikke er lovlige, synes ikke å hjelpe på problemet. Alle de juridiske gråsonene i det norske lovverket er hjemmebane for disse erfarne firmaene. De få ungdommene som ønsker å kjempe imot opplever nok at de står alene mot et enormt, ressursrikt apparat med mange støttespillere.
Firmaene kan ikke beskyldes direkte for å ekskludere og mobbe folk, men de legger opp de sosiale forholdene hvor slikt kan florere fritt. Et annet aspekt ved kontraktene ungdommene signerer er en nemlig en taushetsplikt angående firmaenes "forretningsmodell" og tilbudene de gir. Firmaene kommuniserer med ungdommene på en måte som skal få dem til å tro at de har et eksklusivt forhold basert på gjensidig tillit- dere tier stille om hva dere får av oss, mens vi leverer spesialtilbud.
Selgerne i firmaene er nemlig ikke "selgere", et ord med slibrige konnotasjoner, de er beskrevet som "rådgivere". I mange tilfeller forsøker de å skride over i rollen som venn, eller Gud bedre, venn med 'fordeler'. Spesielt jenteruss blir som beskrevet i boka ofte utsatt for seksuelt press, og blir i mange tilfeller oppfordret til å feste, flørte, og til og med ligge med firmaenes ansatte for å beholde den gode tonen og de sjenerøse tilbudene.
Det vil si at om et medlem av en russegruppe skulle ha et problem med dette forholdet, må de ikke bare hanskes med kompliserte kontrakter, de må også gå imot sin egen gruppe, som har interesse av å beholde det imaginære "spesialforholdet" til rådgiverne sine.
Ei jente beskrevet i boka blir fanget i nettopp en slik skvis, og får oppleve at noen av hennes beste venninner velger å ekskludere henne fra russegruppen de opprettet allerede på VG1. Hun vinner riktignok frem med et søksmål, men 20 000kr og dekte saksomkostninger fortoner seg som en fattig trøst i forhold til å oppleve ekstrem sosial ekskludering og utestengelse i en særdeles sårbar fase i livet. For bedriftene, som raker inn titalls millioner i profitt, er disse små juridiske enkeltseirene ubetydelige.
Store deler av modellen til firmaene fortoner seg som et lugubert pyramidespill. Firmaene rekrutterer ofte den mest populære russen fra forrige kull, som slik blir investert i å selge russetiden videre til de kommende generasjoner. Mange av dem blir den neste førstelinjen rådgivere, som autentisk kan selge seg selv som sådan grunnet deres nylige erfaring som russ.
Et annet aspekt ved hele det treårige oppløpet er "dugnadene". Det er aktiviteter den vordende russen blir invitert i å delta på for å tjene noen ekstra slanter. Dette består ikke av å utføre diverse strøjobber for å tjene inn ekstra penger til budsjettet, det er, for å bruke en eufemisme, "Multi-Level-Marketing", hvor noen få store, sentrale selgere håver inn på å selge billige laster med kinesiske doruller og annet småplukk videre til ungdommene. "Dugnaden" deres består av å prøve å selge disse dorullene eller tennbrikettene videre i et marked som raskt blir mettet av dusinvis av andre småselgere som prøver å selge nøyaktig samme produkt.
Disse småselgerne ender ofte opp med garasjer fulle av ubrukelig dopapir. Mange sympatiske foreldre ender opp med å indirekte finansiere store deler av russetiden idet de rundhåndet kjøper de håpefulle ungdommenes pallelass med usalgbart produkt.
Det er flere aspekter ved disse firmaene jeg kunne reflektert om i det uendelige. Det aller mest farlige er imidlertid hvordan de tar snarveier når det gjelder sikkerhet på bussene. For russen er noe av det som gir mest status det å kjøre rundt i en buss med "sidestilte" seter, dvs seter plassert med seteryggen parallelt med bussveggen slik at det blir bedre plass til å danse i midten. De eneste bussene som har tillatelse til denne type seteplassering i Norge er imidlertid stadig eldre og stadig mer velbrukte veteranbusser med slitte deler og manglende sikkerhetstiltak.
I et hårreisende eksempel går det nesten fullstendig galt i det en brann forårsaket av et overopphetet dieselaggregat nesten kveler ungdommer fanget inne i bussen med karbonmonoksid-røyk. Mange av disse eldgamle bussene som ruller rundt på norske veier fullstappet med ungdom har tilsynelatende ikke en gang undergått selv de mest grunnleggende vedlikeholdstiltak.
Etter alt dette velger jeg å gi boka tre stjerner. Materialet var riktignok engasjerende, men presentasjonen fremtonte seg som altfor rapporterende og saklig, som om det skulle presenteres i en rettssak. Mange av boksidene var kun en regelrett oppramsing av selskaper, organisasjonsnummer og eierstruktur.
Leste etter anbefaling fra en venninne med jevnaldrende barn. Har vært negativ til russefeiring siden jeg gikk på ungdomsskolen selv og var glad for å unnslippe ved å dra utenlands. Lettet over at egne barn ikke har vært på buss, det er ille nok uansett. Ivar Brandvol har gjort en grundig jobb med å kartlegge bransjen som tjener penger på russefeiring, og alle mine bange anelser ble bekreftet. Grøss.
4⭐️ Ikke det jeg vanligvis pleier å lese, men ekstremt informativ bok som belyser mye av det som foregår i kulissene knyttet til RT. Anbefales for alle som skal være russ, alle foreldre til kommende russ, og generelt alle som har noe som helst med russ å gjøre!!!