Nyskrevet forløper til Margit Sandemos fantastiske serie, Sagaen om Isfolket.
Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og fryktede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Da hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for - og hva slags menneske hun vil være.
Sagaen om Isfolket har blitt lest av millioner. Nå har Hilde Susan Jægtnes skrevet en frittstående forløper til Margit Sandemos populære serie. Boken inngår i BS Bestselger.
Hilde Susan Jægtnes er født i Pennsylvania, USA av norske foreldre og har siden bodd i Norge, Frankrike, Island, England, Florida, Sveits, Honduras og California. Hun er utdannet skuespiller og musiker ved Rose Bruford College i London, har en bachelorgrad i statsvitenskap og internasjonale relasjoner fra San Francisco State University og en mastergrad i film- og TV-manusskriving fra University of Southern California i Los Angeles. Jægtnes skriver prosa, lynprosa og poesi samt manus for film, TV og teater.
Blandede følelser for den her, første halvdelen var litt langdryg men så tok den seg veldig opp. Avslutningen var skikkelig god 🤩 Da ble det litt Margit Sandemo-følelse 🥰 skal absolutt lese neste bok 👍🏻
Hilde prøver å fylle store sko, og klarer det til dels. Boka gikk unna den, og det var hyggelig å få gjensyn med Isfolkets dal, og lære mer om Hanna! Gleder meg til fortsettelsen. Men "flyten" fra Margit savnet jeg litt (igjen, mye å leve opp til).
Boken her syntes jeg var bra (: Jeg kan se at Jægtnes har stemmen til Margit Sandemo i hodet mens hun skriver, med sin egen tvist.
Jeg elsket at vi fikk se en annen side av Hanna, men skulle ønske at vi fikk sett mer av det ‘ondsinnede’ som vi får lese i Isfolket. Ellers enn det syntes jeg boka var bra, det ga Isfolket samtidig som det hadde noe eget
En god historie - forhistorie om en meget karismatisk person hos Isfolket. Synes forfatteren er tro mod Margit Sandemo historier om Isfolket. Absolut værd at læse.
Det er dristig å skulle skrive seg inn i Sagaen om Isfolket, serien som Margit Sandemo ga ut mellom 1982 og 1989. Det gjør Hilde Susan Jægtnes nå, og dette er den første i en trilogi. Hun går inn i Sandemos univers, men tar for seg tida som ligger før Sandemos bøker. I 1501 starter boka. Hanna er hovedperson. Hun er en av de som er ramma av Isfolkets forbannelse. Hun blir sett på som heks. Vi er for det meste inne i hodet hennes. Det er ikke lett å ha fått denne arven, fordi det kan brukes på god og ond måte. Av utseende har hun spisse skuldre og gule øyne. Hun er både tiltrekkende og frastøtende. Hun er en sterk personlighet og har stor makt. Hun forelsker seg i høvdingssønnen, Emil. Det blir en problematisk affære.. Det kommer en fremmed til dalen der Isfolket bor, en sjaman. Han er sjarmerende og karismatisk, men også litt skremmende. Skumle ting skjer, dyr og mennesker blir drept og hjertet blir tatt ut og han prøver å hjelpe dem med å jakte på gjerningsmannen. Det er en kamp mellom det gode og det onde. Tengel den onde er en trussel. Dette vet vi som har lest Sandemos bøker. Det er mye action, særlig knytta til magi og trolldom. Det er også en binne med barn som rusler rundt og gjør livet deres utrygt. Jægtnes tar med sitat fra Håvamål og viser også at hun kan mye historie. Det er kanskje de delene av boka jeg liker best. Isfolket ble sett på som husmorporno. Denne boka beveger seg i samme retning. Jeg brukte lang tid på å lese boka. Den er litt lang og detaljert. Jægtnes skriver godt, jeg har lest henne før og likte det jeg leste. Når det gjelder Sandemos univers, er jeg en av dem som slukte Sagaen om Isfolket da den ble gitt ut, men jeg klarer ikke å finne den entusiasmen igjen. Det hadde jeg egentlig ikke forventa. Jeg er ikke 18 år lenger og slike opplevelser får man sterkest som ung.
Hanna av Isfolket var ingen älskad karaktär i originalserien. Hon var visserligen inte bara ond, hon hjälpte både Silje och Sol. Här blir bilden av henne mer nyanserad. En gång var Hanna en ungflicka, osäker på sig själv, med en vilja att passa in och höra till samtidigt som hon visste att hon avvek alltför mycket från det normala för att verkligen få höra till. Det som retar mig lite är att Hanna verkar tycka väldigt mycket om Vega här och det är ju något hon inte gör i originalserien. Samma sak gäller att Vega och Tobba här bor tillsammans, något sådant nämns inte ens i originalserien och jag tycker det borde ha gjorts i något skede i alla fall. Boken är underhållande och det känns att författaren gör sitt bästa för att upprätthålla Margits språk och få in hennes känsla i den. Men det märks också att den är skriven långt senare, både för att det finns vissa relationer som jag inte tror att Margit skulle ha tagit med. Tiderna förändras och språket med dem och det är på gott och ont. Jag tycker dock detta är en väldigt läsvärd och fin berättelse och ser fram emot nästa bok i serien.
Ca dobbel så lang som en av Margit sine bøker. Jeg synes dette var en god «fan fiction» i Margit sin ånd. Jeg vipper mellom 2 og 3, men gir den 3 siden det var underholdende - på samme måte som flere av sagaen om isfolket bøkene er underholdene, men kanskje ikke litterær fantastisk. Det er noen ting som ikke gir helt mening i henhold til hva Margit sitt univers er bygget opp som, men tar man det for det dette er (fan fic) så er det godt nok! Margit ville vært stolt!
Hanna er min favoritt karakter fra den gamle serien og da ble jeg ekstra streng når jeg skulle lese denne boken. Tidvis fanger Jægtnes stemningen til isfolket godt og til andre tider blir det litt vel surrete.
Kjempebra bok synes forfatteren skriver bra og kommer godt opp mot Margit sandemo.spenning fra begynnelse til slutt.skal difinitivt kjøpe neste bok når den kommer ut.