Møt kvinnen som hevner seg på en grusom måte ved å brått innrette seg etter det omdiskuterte hytteforbudet. Eller hun som finner en ny og original bruk av en protese for å redde seg selv fra en svært voldelig samboer. Eller privatdetektiven som blir bedt om hjelp til å vaske noe penger. Bokstavelig talt vaske. Bokstavelig talt blodpenger.
Det er bare å ønske Grethe Nestor tilbake til litteraturen. Nå i en mørk sidegren av krimmen, nemlig noveller med svart humor og ofte en veldig overraskende slutt. Ofte er temaet hevn og perspektivet hos kvinner. Trigger Warning er et friskt pust inn i norsk spenningslitteratur; det dukker opp en diffus politibetjent og en kvinnelig privatdetektiv, men ellers har samlingen lite felles med traust krim. Vel, bortsett fra vold og brå død.'
A book filled with short stories, one different after the other. The crimes and stories are an okay read, some are better than others. But still an okay read. If you want some short crime stories to read, try this one! (Some can be quite difficult to read about, e.g rape, so take care of yourself first). Happy reading♥️
This is not a book about trigger warnings. Who needs it anyway? This extremely short book is a collection of crime stories by one author. They reminded me of the collections by Roald Dahl with the twist at the end but these stories has more sarcasm.
The fun thing about this collection is that in the register there is a timer for every story. How long it takes to read every one. For fun I used a timer for each story and it confirmed what I've always known. That I am a slow reader.
Each story is very short, dark and morbid. And there is a lot of violence. The stories are written with seriousness and humor. Even though the author is good at the twists and to get to the point, it felt like the stories had the same kind of twists and point. It lacked a bit of varity, even though I liked the violence and the morbid tone. It is a short book but it felt a bit repetive.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plukker opp denne typen av bøker hele tiden. Jeg har blitt mer følsom med tiden og orker ikke med disse voldelige og deprimerende fortellingene. Men med det sagt så må jeg si at Nestor skriver godt, og jeg setter pris på det feministiske ståstedet som fortellingen en skrevne fra. Men det var bare ikke rett tid for meg å lese dette nå. Jeg hadde nok satt mye mer pris på disse kortkrimene om jeg var 10 - 20 år yngre!
Dette er ikkje kosekrim, for å seie det sånn! Digger boka, digger konseptet. Boka består av mange noveller og kortare innslag som det i innholdsfortegnelsen så fint står kor lang tid dei er estimert til å vare. Den lengste er på 24 minutter. Alle novellene har likt tema, kvinner som på èin eller anna måte blir skada av menn, men kvar novelle ser dette fra ulike standpunkt. Vi får kvinner som tar hemn, kvinner som er i dårlige situasjonar, kvinner som hjelper andre kvinner. Vi møter prostituerte, politikvinner, en privatdetektiv, unge jenter, eldre kvinner, kvinner som vil finne kjærleiken og kvinner som er helt ferdig med han. Og vi reiser i tid. Favoritten min må likevel være novella «36 ping senere», som er i tekstmelding-format og forteller ei stor historie med få verkemiddel. For meg var den veldig treffande, med ein «sirkelen er slutta»- type slutt. Denne boka gjorde at eg fekk augene opp for Grethe Nestor, men då oppdaga eg at eg har lest noko av henne før, nemleg Zofies verden, som eg likte godt då eg var yngre. Så om nokon likte Zofies verden og vurderer å lese denne, er den surrealistiske humoren definitivt til stades i dette verket også. 😌