Kristin må væk

by Vigdis Hjorth, Line Norman Hjorth

Sigrid Undsets trilogi Kristin Lavransdatter blev belønnet med Nobelprisen i litteratur i 1928. Det er et storslået og rigt værk, som følger det stærke, komplicerede og livslange forhold mellem Kristin og Erland Nikulaussøn. Tiden er 1300-tallet.

De to mødes i Oslo, hvor den meget unge Kristin er i kloster, men hvorfor er hun der?

Hvilke hændelser har ført hende væk fra sin hjemstavn og ind i klosteret?

Dette spørgsmål har fået for lidt opmærksomhed i læsningen af Kristin Lavransdatter, og det er synd, for disse afgørende hændelser er stadig genkendelige for unge mennesker i dag. I denne bog har Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth forsøgt at genfortælle første del af første bind i trilogien og fremhæve det, de mener er det vigtigste.

Genres: Nonfiction

130 pages, Hardcover

First published January 1, 2022

About the author

Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Reviews

[Laura Balle · Rating 2 out of 5]

Det føltes mere som en opsummering end andet - og så vil jeg meget hellere anbefale at læse Kristin Lavransdatter end denne. Nogle gange nogle fine perspektiver men de går ikke dybt nok og er der ikke ofte nok til at skabe stor kvalitet for bogen.
Læs dog endelig Sigrid Undsets litteratur - og hvis ikke andet, så giver denne bog lyst til det.

[Olav Øverland · Rating 4 out of 5]

«Hvor mye har egentlig endret seg på de hundrevis av år som har gått fra middelalderen slik Undset framstilte den til i dag? Den som har vært utsatt, bærer fortsatt den største byrden.»

[Elida (elidaleser) · Rating 2 out of 5]

Eg har lest Kristin Lavransdatter-trilogien ein gong og aldri meir. Vigdis Hjorth har lest den fire gonger, medan dottera har lest den ein gong. I 2020 diskuterer dei metoo-episoder i første bok då dei tilfeldigvis (?) leser same bok samstundes.

Det var interessant med bolkene av den originale romanen, og eg huska meir enn eg trudde. Metoo-synet er tynt, og det virker meir som ei samtalebok om boka enn om metoo.

[Sara K · Rating 3 out of 5]

Dette var ikke like mye en dyp literær analyse av "Kransen", enn en ukonsis oppsummering av den første halvdelen med noen vagt relevante kommentarer drysset her og der. Mann kan likevel kanskje bruke denne teksten til å friske opp hukommelsen hvis man ikke gidder lese boka opp igjen.

[Thomas Rasmussen · Rating 4 out of 5]

Meget stærk hybrid tekst, der krydser Undsets Kristin Lavransdatter med en løbende samtale mellem Line Norman Hjorth og hendes mor Vigdis Hjorth.

Den gennemspiller mange af de bærende temaer hos Hjorth, men spænder dem op mod Undsets roman. Og med Hjorth som et du.

Der er en intimitet i de to læseres - datter og mor - snak om Undset og Kirstin Lavransdatter og med hinanden. Og en åben spørgen, som lukker romanen og Hjorths forfatterskab op.

Min eneste anke er, at den slutter lidt pludseligt… længe inden jeg får nok!

[Anita Ness · Rating 3 out of 5]

Lettlest og litt morsomt å lese småpraten mellom mor og datter Hjorth mellom kapitlene om Kristin . Mye gjenfortelling av hendelser i Kransen, litt refleksjon og småprat , så jeg skjønner ikke helt hensikten med boka , selv om jeg vet at de utforsker #metoo- perspektivet. Noe tynt det der. Konklusjon grei nok, men en bok på 100 sider? Artig å «gjenlese «Kransen som jeg nettopp har lest , kan ta det som en slags oppsummering . That’s it.,