'Jeg ville ikke dø' forklarer de viktigste hendelsene i Robert Savosnicks bitre reise, fra november 1942 til april 1945. Boken kan kanskje virke kort med tanke på den tiden den beskriver, men Savosnick tar ikke for seg de store linjene, han fokuserer heller på detaljene. Hans kommentarer og observasjoner har en unik verdi. Nesten hver eneste setning i boken er som en liten leksjon. Mens jeg leste merket jeg meg mange sitater, men jeg tror den følgende har universell betydning:
'Det er lettere å dømme minoritetsgrupper enn majoriteten. Minoriteten er den svake part. Det er lett å la den være hakkekyllingen. '
Robert Savosnicks sterke uttrykk ga meg en rask knockout allerede i bokens tredje avsnitt. I forordet sier han: 'Jeg er oppmerksom på at det også her i Norge fortsatt finnes nazister og rasister.'
Savosnick skrev disse ordene i 1986. Denne setningen fikk meg til å innse at jeg var i ferd med å lese en utfordrende bok som kanskje ville forandre meg for alltid. Jeg hadde alltid trodd at debatten om diskriminering fikk ny relevans i Norge først etter 11. september 2001, eller på grunn av økende muslimsk innvandring på midten av 1990-tallet.