Våpensøstrene var Gudinnens utvalgte, de var kvinner som kjempet for livet og kjærligheten. Ata, M'Bela, Unje, Shina og alle de andre kjempet for sine liv og kommende generasjoner mot onde og mektige fiender. Dette er første bind i Amasonetrilogien.
Han debuterte i 1975 med novellesamlingen Dimensjon S, og har senere utgitt en lang rekke bøker innen genrene science fiction, fantastisk litteratur, historiske romaner og barnebøker. Flere av bøkene er oversatt til dansk. Han er særlig kjent for Amasone-serien (Våpensøstrene, Rød måne, Løvinnens sjel, Amasoner og Gudinnens døtre), en feministisk historisk fantasi, og en av de få norske bokseriene som kan sies å ha oppnådd kultstatus.
De fleste av Knudtsens bøker har et islett av det fantastiske, samtidig som selv hans mer rendyrkede SF- og fantasihistorier har sterkt realistisk rotfeste. Han beskriver selv sitt forfatterskap som magisk realisme, og han framhever sin arbeiderklasse-bakgrunn som en av sine viktigste påvirkninger.
Dette er en anderledes fantasy i det at det er kvinnene som er hovedpersoner, det er de som styrer og det er de som er krigere. Men når en ser bort fra det minner boken meg om andre fantasy-romaner jeg har lest. Med oppbyggingen av et samfunn, kriger mot fiender og innbyrdes kjekling og uenighet. Boken er likevel fin, den fenger og jeg synes den er godt skrevet.