Trondheim, 1749. Maria er tater og hamnar på tukthus. Der må ho tilpasse seg miljøet på innsida av murane. Det viser seg at vennskap kan oppstå på dei mest ugjestmilde stader, likevel er tanken på flukt aldri langt unna.
Aina Basso er en norsk forfatter og historiker. Hun debuterte i 2008 med ungdomsromanen "Ingen må vite". I 2010 fulgte hun opp med en roman for voksne, "Fange 59. Taterpige", som hun ble tildelt Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts pris for. I 2012 kom ungdomsromanen "Inn i elden", som ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets litteraturpris og Nordisk Råds Pris for beste barne- og ungdomsbok 2013.
Aina Basso skriver nydelig, og hun er helt rå når hun skildrer fengselsvesen og forhistorisk byliv. Men hvorfor gjør hun historien mildere og snillere enn det faktiske materialet hennes? Hovedpersonen i romanen er en 16-åring som blir utplassert i tvangsarbeid etter et år på tukthuset. Den historiske personen hun har basert karakteren på er en 13-åring som satt femten år på tukthuset før hun ble solgt som slave til en rik familie. Jeg hadde likt å få enda mer Focault-gru inn i denne historien. Andre del av boken er et forsøk på noe romantikk mellom tjenerskap og husets herrer. Det var ikke like engasjerende.