Det frie menneske

by Arne Næss

I denne boka tar Arne Næss utgangspunkt i Spinozas hovedverk, Etikken, og leder leseren inn i hans helhetssyn. Spinozas mål var å forene kropp og sjel, religion og vitenskap. Han ville forme en etikk hvor målet var å vise hvordan vi kan utvikle oss til å leve som frie mennesker i meningsfulle liv. Kjærlighet, dugelighet, makt til frihet, streben og sjenerøsitet er nøkkelbegreper i Spinozas filosofi. Uten å moralisere gir boka en veiledning i hvordan man kan bli et fritt menneske.

Genres: Philosophy, Nonfiction

152 pages, Hardcover

First published January 1, 1999

About the author

Næss was a Norwegian philosopher, known foremost as the founder of the concept Deep Ecology
Næss combined his ecological vision with Gandhian nonviolence and on several occasions participated in direct action events. He was the youngest person to ever be promoted to professor at Oslo University (27), a position he inhabited from 1939 to 1970.
Næss' main philosophical work from the 1950s was entitled Interpretation and Preciseness. . He later developed the conclusions in that book into a simplified, practical textbook, entitled Communication and Argument, which became a valued introduction to pragmatics or rather "language logic", and was thus used over many decades as a sine qua non for the preparatory examination at the University of Oslo, later known as "Examen Philosophicum".

From the 1960s and forward his work came to be more and more focused on what would later be known as deep ecology.
The name was first introduced to the public by Næss in 1972 during a lecture and was later explained further in The Shallow and the Deep Long-Range Ecology Movement: A Summary (published 1973 in the Inquiry journal).

Reviews

[Ludvig Thoen · Rating 5 out of 5]

Boken "Det frie menneske: en innføring i Spinozas filosofi" av Arne Næss er en bemerkelsesverdig bok som tilgjengeliggjør en form for fornøyelig utforskning av Spinozas filosofi med Næss i førersete.

Næss' muntre og tidvis pragmatiske skrivestil gjør lesingen lett, og jeg mener han lykkes godt i å gjøre Spinozas ideer tilgjengelige for et bredere publikum.
Personlig opplever jeg at å lese Næss krever en sakte og grundig tilnærming for å absorbere dybden av filosofisk innhold som presenteres.

«A:Ja, ja, men hva er egentlig din mening i denne saken?
B: Egentlig? Nei, dessverre, jeg tror ikke det er noe jeg i streng forstand egentlig mener.»

[Andreas · Rating 4 out of 5]

Mor eg er blitt ein spinozist

[Ida Simone · Rating 2 out of 5]

Tungt språk og litt langdrygt. Spennende historiske opplysninger, og om livet til Spinoza, men det aller viktigste jeg fikk ut av denne boka var allikevel en åpenbaring om at den viktigste grunnen til at filosofer ble kjente filosofer var at de mente at alle burde få høre om deres tanker om verden, og snakket som om deres tanker var riktige og viktige.

[Martiss Bartiss · Rating 4 out of 5]

Vanskelig å lese, men interessant så lenge man ikke streber etter å forstå ALT Næss skriver. Boka gir tydeligvis en litt ny tolkning av Spinozas filosofi, som høres kult ut.

Likte mye av det som sto om passive og aktive affekter og utfoldelsen av vår egen natur.
I tillegg var det interessant å lese om Spinozas determinisme og tolkning av årsakssammenhenger. Bare fordi man er forhåndsbestemt, betyr ikke at man ikke kan leve "fritt". Kanskje man kan leve friere ved å bidra til å "skape" nye kausalsammenhenger. Er man mer i ens egen natur, med minst mulig innflytelse av passive affekter, er man kanskje friere.
Forklaring av korrupt og brutal religion og makt som produkt av andre menneskers passive affekter var gøy. En makthaver med sterke passive affekter skaper flere folk med passive affekter, eller noe sånt.
Man får også inntrykk av Arne Næss sitt empatiske syn på kriminelle, det likte jeg.

"Ut fra Spinozas oppfatning og hans definisjoner utfolder ikke de kriminelle sin natur. De utfolder egenskaper de har ervervet seg ved passive affekters overvekt".

Ofte så får man lese ting på latin, og det er særdeles pretensiøst å kunne gjengi, men også ganske kult...
"in sou esse perseverare"
"rerum fortuito occurso" = Tingenes tilfeldige opptreden. Denne er veldig fin for å forklare hvordan ting er forhåndsbestemt, men virker som det er tilfeldig.
"intellectualis amor(?)"

Oppsummert:
Spinoza var en G.

[John · Rating 4 out of 5]

My first real introduction to Spinoza, and although I've read about him in the books of Arne Næss and a little bit here and there, this is a more thorough take on his philosophy from different angles. Not much in the sense of a biography. I think Næss is a bit too interested in the original word used, and then its translation, but maybe this is how Spinoza wrote, that it is a necessary thing to do. Sometimes it is a bit boring, as either due to the complexity of Spinoza or the complexity of Næss's writing. Other times it is really engaging. Somehow, I'd like to read Spinoza firsthand just to compare where this difference comes from. Næss looks at Spinoza through his main work, Ethics, and is maybe too limited even though it seems like a good way to go through what Spinoza covers in his philosophical writings, but maybe a more holistic approach would do the reader more good. I do not care too much about Spinoza as a philosopher yet, but I saw some glimmers of hope, so the star rating here is more of how the book presents him and his philosophy.

[Marian · Rating 3 out of 5]

I raushetens tid passer det godt å fullføre lesingen av en bok som gir innføring i Spinozas filosofi. Spinoza hevdet at som mennesker har vi noe felles i vår natur, vårt vesen som gir oss grunnlag for å leve et gledespreget og meningsfullt liv. Så lenge vi holder oss til å utfolde den essensielle menneskelige natur i kontakt med vårt indre kan vi leve fritt og med glede. Utfordringen er at vi alltid påvirkes av ytre krefter og hendelser som kan bringe oss på avveie. Som får oss til å miste oss selv og dermed også glede og mening i livet. Å gjøre noe fordi (man antar) det forventes av andre gir ikke glede og frihet. Denne filosofien tiltrekkes jeg av. At som menneske må jeg bevisst velge meg selv, mitt vesen. Jeg må søke og finne hva som gir meg dypt gode følelser. Jeg må bevisst velge glede. Og ved å glede meg over mine medmenneskers gleder vokser min egen glede og min egen frihet som menneske. I et godt samfunn blir ikke de uglade menneskene møtt med passiv medlidenhet, men med aktiv hjelp. Ja! Og så lar jeg meg lede av forfatterens evig aktuelle spørsmål: hva er det jeg dypest sett står for?