Som titteln antyder så har Sten Inge Jørgensen og Leonid Ragozin en optimistisk (og lett naiv) innstilling til en mulig forsoning mellom Vesten og Russland. Optimismen bygger på forsoningen med Tyskland få år efter avslutningen av 2. verdenskrig. Men vesttyskerne var indoktrinert til å følge den store fører i 12 år, og de hadde efterpå en meget grundig Vergangenheitsbewälting. Det hadde ikke østtyskerne. I DDR var nazismen et kapitalistisk problem som ikke hadde noe å gjøre med bonde- og arbeiderrepublikken omkring Berlin. Derfor fortsatte lederdyrkelsen i øst, og den dag i dag er forståelsen for viktigheten av demokrati betydelig mindre i Øst- enn i Vest-Tyskland. Russerne har vært underlagt den store leder i nærmere 800 år, så Russlands opptagelse i EU og NATO ligger nok litt lenger frem i fremtiden enn forfatterne ser for seg. Leonid Ragozin mer enn antyder at Sovjetunionen var en jødisk, latvisk, tysk sammensvergelse for å holde russerne nede. Det synes jeg svekker hans troverdighet en hel del. Han siterer også sin onkel for å si (efter hejmkosten fra Ungarn i 1956) at det blir begått grusomheter fra begge sider. Det er sikkert riktig, men det var IKKE ungarerne som kjørte sine stridsvogner inn i Sovjetunionen!
Ei innhaldsmetta bok. Boka er påbegynt to år før invasjonen av Ukraina i 2022.
Ein får følge familiane til fleire russarar bakover i det blodstenkte 20. århundret.
Ein får utfordra synet på russarane som noko annleis, noko ikkje-europeisk. Og ein blir oppfordra til å skilja russarane og deira kulturkrins frå Putins nyimperialistiske regime.
Ei bok som gir vindu bakover og ein slags visjon for den freden som er nøydd til å koma. Forfattarane gir ei svært forsiktig optimistisk oppmoding om å begynna å tru at russarane kan bli gode naboar, integrerte i eit europeisk felleskap. Kardinalfeilen er i følge forfattarane at Vesten lot håpefulle russarar i stikken kring tusenårsskiftet. Å byggja opp eit liberalt demokrati i Russland kjem aldri til å gå om Russland blir eit «Iran eller Nord-Korea på steroider» (fritt etter boka).
«Det avgjørende slaget i kampen mellom Vesten og Russland står om russernes tanker og hjerter» (s. 350)