Boken starter veldig bra med fokus på troverdighet i en strafferettslig kontekst, og fortsetter spennende med redegjørelse om konkurrerende fortellinger og konflikten mellom de ulike fortellingene. Boken mister meg dessverre mot slutten. Når 200 sider med redegjørelse om de tiltalte i retten skal summeres, lener forfatteren seg på simone de beauvoir, Freud og Jung, og diskuterer filosofiske ideer og feminisme om hverandre med en litt svak rød tråd. Det er synd å avslutte en ellers så god bok uten en sterkere konklusjon som oppleves mer i tiden.
Hva skjer hvis du blir tiltalt i en straffesak? Blir du ansett som troverdig hvis du forteller sannheten? Eller er det andre ting som spiller inn?
Med Orderud-saken som utgangspunkt og eksempel har Line Norman Hjorth skrevet en viktig bok om hvilke mekanismer som påvirker vurderingen av tiltalte i straffesaker.