En av de verste forbrytelsene i norsk historie skjer den 22. juli 2011. En bilbombe i regjeringskvartalet. Bygninger raseres på grensen til kollaps. Åtte mennesker mister livet. Noen timer senere starter massakren på Utøya. 69 mennesker myrdes. De fleste er ungdommer. Dette er den dramatiske historien om vennene Torbjørn og Hanne som befinner seg midt i terroren på Utøya. Hver for seg kjemper de for livet. Det er bare 25 meter mellom dem da terroristen kommer. Torbjørn overlever. Han er en av de heldige. Dette er også en historie om hvordan terroren rammer en hel familie. Hvordan skal de leve videre etter et slikt traume? Hvordan kan det gjøre vondt å være heldig?
klarer ikke sette ord på hvorfor den ikke får 5⭐️, menmen pluss for dikt og noen bilder hvertfall! «De unge sitter rundt oss med traumer vi ikke kjenner til» ekte. Men den var absolutt en rørende historie fra et interresant perspektiv:)