Ragnvald Vaage, farfar til Lars Amund Vaage, vart fødd på Husnes i Kvinnherad i 1889. I "Det uferdige huset" har Lars Amund Vaage dikta fritt omkring lagnaden til farfaren, som var blant dei unge lovande landsmålsdiktarane i det nye, sjølvstendige Noreg. Den dagen Gabriel Hallvardson kjem til verda, er ein svart dag i Haugegardens historie. Gabriel skal veksa opp på denne staden ved fjorden som folk fer bort frå, på den eine eller andre måten, og kor det med tida ikkje er andre enn bestemor og den tenksame onkel Helge igjen til å halda oppsyn. "Alle endrar seg, også dei døde", tenkjer Gabriel. Og han finn trøyst i orda, især når dei liksom svingar seg framfor han og det berre er å henta dei ned på papiret. Helge kan sjå at Gabriel har særskilde evner, og skaffar han plass på folkehøgskule. Her skal Gabriels nye liv ta til og kreftene i han frigjerast, slik Noreg òg skal finna sin veg. Men kva skal det bli til med garden når også dei gamle fer, kven skal skjøtta jorda då, kven skal hogga i skogen, og kven skal ro etter dokter når det trengst?
"Det uferdige huset" er ein roman om å koma til skrifta frå ein fåmælt og jordbunden stad der dikting ikkje har nokon plass, og uttrykka seg på eit nytt språk i eit nytt land som famlar etter ein eigen identitet. Lars Amund Vaage har skrive fram eit gripande portrett av ein ung mann i spenn mellom pliktkjensle og kunstnarkall.
Lars Amund Vaage is a Norwegian author and playwright.
Vaage debuted in 1979 with his novel Øvelse Kald vinter. His work has been recognized by numerous awards and prestigious nominations, including nomination for the Nordic Council's Literature Prize for the novel Rubato in 1995. He was also nominated for the Brage Prize for Kunsten å gå in 2002.
Vaage is the grandson of the Norwegian author Ragnvald Vaage (1889–1963).
Denne har mye fint med seg, den er saktegående, poetisk, jeg liker referanse til datidens diktere, språket er nydelig. Men likevel var den til tider ganske tung og av og til litt kjedelig. Det ble mye av det samme.
Her er det pangstart for ein gynekolog. Gabriel vert fødd på slutten av 1800-talet på ein liten vestlandsgard. Han er tvilling og boka byrjar med at faren ror etter doktor av di tvilling to ikkje kjem ut. Slik vert Gabriel morlaus. Gabriel får gå litt på sjølvstyr. Det er ikkje mykje varme i heimen og faren døyr også medan G er berre barnet. Brødrene reiser til Amerika. Det er ikkje mykje som held dei fast til heimen der bestemor, søstera Ragna som nok har ei psykisk utviklingshemming og onkelen Helge som er ein drøymar. Gabriel er og ein kunnskapssøkjande drøymar som vil skriva. Onklane Helge og Mikkel betaler for at han skal koma seg på folkehøgskule og slik opnar livet seg for Gabriel. Kor tause folk var den gongen eller kor plaprete har vi ikkje vorte om tankane og kjenslene våre i forhold. Kor mange draumar dei må ha hatt som dei aldri fekk utløp for eller snakka om. Min bestefar sa han måtte lære seg å tenkja: «det du ikkje kan få, det nyttar det ikkje å tenkje på». Samtidig kor viktig norskdomsrørsla og folkehøgskuletanken må ha vore for å løfte bygdeungdomen ut og opp i samfunnet. Symbolet i det uferdige huset. Vona om ein ny start
Romanen er godt fortalt og skrevet. Språket flyter lett når leseren blir varm i trøya. Gir et interessant og levende innblikk i hvordan livet var i bygdenorge på den tida.