Bare litt spesiell? En psykiaters dagbok

by Marianne Mjaaland

I Bare litt spesiell? retter psykiater og overlege Marianne Mjaaland et analyserende søkelys mot seg selv og sine egne mønstre.

Allerede fra hun var barn har hun strevd med å holde balansen. I det ene øyeblikket svever hun høyt, i det neste har hun kræsjlandet. Er det bare hun som mer enn andre overser snublesteiner, tror hun kan kutte hjørner andre omhyggelig går rundt, tar snarveier, overkjører både seg selv og andre? Tror, håper og vil for mye, er for stri og sårbar, tåler ganske enkelt ikke livet?

Svake nerver og hodepine, sa moren, det er kvinnearven.
Barndommen, sa behandleren hun oppsøkte da hun var 19, forson deg.
Skjevutvikling av karaktertrekk og uhensiktsmessig adferd, sa en psykolog hun gikk til som 40-åring, skjerp deg!
Diagnose bipolar 2, hevdet psykiateren, medisiner resten av livet.

I jobben som overlege ved en psykiatrisk institusjon treffer hun dem som virkelig mister fotfestet i alvorlige sinnslidelser. Kan det samme skje med henne? Alt dette blir det maktpåliggende for Marianne å utforske. Er det kropp eller sjel, kjemi eller biologi, eget sinn eller samspill med andre? Og hvordan bevege seg fra erkjennelse til aksept, fra offer til aktør?

Bare litt spesiell? er en dypt berørende bok, skrevet med brodd og vidd, om menneskesinnets innerste hemmeligheter, om sårhet og storslagenhet, fall og oppreisning, skam og ustyrlig livssult – og om hvordan barndommens sår kan leges og sjelen slippe fri.

480 pages, Hardcover

Published September 3, 2020

Reviews

[Ida Aasebøstøl · Rating 1 out of 5]

Unødvendig, unyttig, ureflektert.
Off to a good start, og så en høytravende livsoppsummering med overflatiske stikk-referanser til psykologi og fullstendig mangel på dybde.
Forfatteren kommenterer sin egen ungdomsdagbok i en passasje og sier seg passe flau - hele teksten minner om det vi skrev på bloggene våre rundt år 2000.
Så hvorfor fullføre? På den ene siden helt imponerende at et forlag har antatt teksten, på den andre siden et håp på forfatterens vegne at det skal bli bedre. Det kunne det jo også blitt. Man kunne tatt med de første 7-8% av bokens begynnelse, og så hoppet grovt til siste par sider og møtet med mor.
Og generelt; selv om man er høyt utdannet, har kompetanse og er fenget av psykolgi - er det langt fra ensbetydende med at man vet man holder på med, faglig eller privat.

[Jenny Wüsthoff · Rating 1 out of 5]

I read the first 50 pages, leafed through some of the rest and decided this was not worth my time. My interest was so peaked by the theme, as I am a health professional myself, but this book wasn't entertaining nor was it informative. It jumped here and there in short snippets of time, without anything holding it together. I could not find any kind of grip to make this book interesting or structurally understandable. It felt like a pile of puzzle pieces where you're not even sure if they all belong to the same picture, and after 50 pages I wasn't sure what it was about, why I should read it or who it was meant for.

So I quit, which I hardly ever do.

[Marion · Rating 2 out of 5]

479 sider med løsrevet psykoanalysering av eget liv, utrolig mange ord og lite refleksjon uten det rent navlebeskuende - selvrettferdig og koketterende.

[Katrine Masvie · Rating 3 out of 5]

Interessant, og i overkant langtrukken.

[Matilde Gaupaas · Rating 4 out of 5]

Lydbok. Litt kjedelig først, men så veldig interessant etter hvert. Peker på en del fallgruver jeg har tenkt på i psykiatrien spesielt, og problemet med psykiske lidelser og diagnoser spesielt.