I essayene i Gutterommet og verden skriver Pål Norheim om egen oppvekst i Etiopia, og om politiske forhold i Norge og Vesten. Norheim kombinerer uanstrengt personlige erfaringer med politiske og historiske betraktninger. Et av mange høydepunkter i samlingen er essayet «Hvem stakk av med arvesølvet?» fra 2011 – av noen utropt til det beste essayet skrevet i Norge på 2000–tallet – hvor Norheim analyserer den daværende Zeitgeist og erklærer at den er preget av en global mistro til «den politiske og økonomiske orden og de institusjoner som opprettholder den».
Norheims essay er preget av stor tematisk bredde, intellektuelt vidsyn og en imponerende analytisk skarpsindighet. Samlet sett kan essayene i Gutterommet og verden betraktes som en panoramisk, detaljert og dyptgående analyse av vår tid. Etterord ved Henning Hagerup.
Farlig bra. De fleste essayene handler om hendelser fra 2000-2015, eksempelvis 22. juli, finanskrisen, jakten på Saddam Hussein, osv. Ettersom disse årene utgjør min egen barndom og tidlige ungdom var det noe påfallende nostalgisk (av alle ting) å lese boka. Hendelser jeg såvidt bare minner fra TV-skjermen, og som forekom meg på en samme tid fjerne og nære, blir nøyaktig analysert og utforsket av Norheim på en måte som først er mulig for meg å forstå nå som jeg er (mer eller mindre) voksen. Høydepunktet er uten tvil "Hvem stakk av med arvesølvet?", hvor han verbatim forutser polariseringen vi ser idag samt at "for morgendagens attenåringer vil de nye høyrepartiene kunne fremstå som radikale forkjempere for progressive europeiske verdier". Synd han døde så tidlig, han ville vært et klart lys i dagens forvirrende politiske landskap. Evig minne!