En biografi om en av de mest fascinerende og nærgående skribenter i norsk historie. Få – om noen – nordmann er blitt så ulikt vurdert innen både samtid og ettertid som Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870). Vinje levde i en brytningstid i en ung og uferdig nasjon. Han kastet seg – på skiftende sider – ut i den politiske og kulturelle kampen, og stred med og mot andre fremstående menn i tiden, som Bjørnson, Ibsen, Welhaven, Aasen, Schweigaard og Jaabæk og Ueland.
. Det har vært en fantastisk fin opplevelse å lytte til denne boka. Mulig jeg er litt "1850-nerd", men det å lytte til forfatteren Olav Vesaas som leser sin egen bok, det er bare så fint og fascinerende. Du kan til og med høre han bla i papirerene. Det er også veldig fint. Livet til Vinje er litt av en reise. Og jeg må si det var lite jeg visste om han fra før. For et grundig arbeid som er blitt gjort her! Og med stor kjærlighet og vilje til å forstå denne både mytiske og mystiske mannen. Han er jo blitt personifiseringen av "tvisynet", men ikke så rart han hadde mye av det. Både pga den brytningstiden for Norge han var en del av, og det faktum at han selv kom fra enkle husmannskår og skapte seg en karriere i det litterære og kulturelle Norge. Det er mye vondt i livet til Vinje. Men han hadde alltid en styrke og optimisme, en nerve av fremtidstro og kampvilje, han lot seg aldri knekke. Selv på dødsleiet var han ikke bitter på all motgangen han hadde opplevd- både fra politiker og kultureliten, men også fra livets harde slag. Både vrang og velvillig, både i opposisjon og veldig konservativ (kvinnesynet hans: hjelp!) Det å skifte mening var for han en selvsagt ting, der har du tvisynet igjen. Å, jeg kunne fortalt mye, men denne må enhver "1850-nerd" bare lese. Jeg følte jeg fikk komme veldig tett innpå Vinje her. Han som har skrevet noen av våre mest "ikoniske dikt" om kjærligheten til folket og landet i Norge. Men som Vesaas skriver på slutten; det var som essayist han var størst. I "Dølen" var det han fikk ut sine viktigste tekster.