Dette er historien om Søgne-saken, der en 14 år gammel gutt drepte sin jevngamle venninne Alma Gabriela Knutsen - med fullt overlegg. Drapet skjedde den 27. august 2015, og har etterlatt flere spørsmål enn svar. En av årsakene er at gjerningspersonen var mindreårig, og at saken derfor aldri er blitt opplyst gjennom en straffesak. Forfatter Jon Gangdal forsøker i denne boken å finne ut hvordan dette kunne skje. Han skildrer barnas oppvekst. Hva kan ha gjort den ene til offer og den andre til gjerningsperson? Eller ble de begge ofre for en av de mange norske kommuner som ikke greier å organisere tjenestene for barn og unge slik at de får den hjelpen de trenger i tide? Det hjalp ikke at flere foreldre som fulgte utviklingen på nært hold sa: - Noen kommer til å bli drept. Denne boken viser hvor svakt barns rettigheter står i Norge. I stedet for å samarbeide om det barna faktisk trenger, sitter barnevern, helsevesen og utdanningsapparat på hver sin tue av makt - inngjerdet av misforstått taushetsplikt, som ingen greier å gjøre noe med. Kan det være fordi man tror at barna har hele livet foran seg?
Dyster, og skremmende lesning om store mangler i det offentlige bistandsapparatet. Samtidig klarer den å fremheve viktigheten av tverrfaglig samarbeid og en bevisstgjøring av egen kompetanse ift. gjeldende lovverk. Skulle helst ha sett at boken hadde hatt en ekstra runde med korrektur før publisering grunnet flere skrivefeil og tegnsettingsfeil i alle kapitler.
Det er mye av kritikken mot barnevernet og offentlig forvaltning som definitivt treffer, men så er det også en liten del av kritikken som jeg personlig mener ikke gir mening. Forfatteren selv kommer med mange gode punkter, og det er klart at det må en eller annen slags reformasjon til internt i disse etatene.
Det føles alltid feil å gi stjerner til slike bøker, og her vet jeg ikke helt hvorfor det er tre. Det var akkurat som noe mangler mot slutten, kanskje alle sidene med rapporter og så plutselig slutt?