Et skjellsettende gløtt inn i psykiatrien gjennom blikket til en som jobber på innsiden. Med det siste lobotomiinngrepet i Norge i 1974 ble psykiatriens overgrepshistorie erklært avsluttet. Men fortsatt er rommene lukket. De moderne overgrepene er tilpasset vår tid. Vi ser dem ikke. Lukkede rom skaper kulturer hvor utydelig diagnostikk, mangel på retningslinjer og maktmisbruk råder. Tilfeldigheter og den enkelte behandlers skjønn får fritt spillerom. Ubegrunnet tvang og skadelig medisinbruk ties ihjel. Myke overtramp skjules av psykoterapiens godhetsteppe. Usynlige valg sorterer verdige trengende fra de uverdige. "Tvang og tvil" stiller nysgjerrigheten og vekker frykten. Boka er så spennende som bare virkeligheten kan være. Historien er både hverdagslig og fremmed. Forfatteren viser frem en underlig, skremmende og rørende verden, med skjebner du aldri vil glemme.
Vi trenger kritiske stemmer som Mjaaland, men det var noe med de sveipende generaliseringene, manglende forankring i fakta og upresise analysene som gjorde at jeg ikke hadde sansen for boken. At psykologer piskes er med rette;)
Skremmende og fascinerende innblikk i psykiatrien. Spennende å lese hvordan de ansatte vurderer og følger opp. Får óg en del historie rundt ulike terapiformer og måter å drive psykiatri på. Språket hennes er veldig proft, men likevel lett å skjønne uten at det blir for faglig. Jeg syns at forfatterens måte å håndtere enkelte ting på er litt flaut. Hun kommer stadig vekk i diskusjoner og velger å slutte som kirurg i Tromsø, ved Lier psykiatrisk og ved Blakstad. Hun legger ikke noe skjul på det heller, og sånt har jeg ikke så særlig tro på. Hun har vanvittig mye erfaringer innen mye (anestesilege, kirurg, journalistikk, noe olje-greier og psykiatri), men har en liten forakt for enkelte, blant annet enkelte pasientgrupper og psykologers måte å være på. Men - interessant bok, men litt uggen smak likevel...
Egentlig et tema som jeg interesserer meg for, men denne boken var kjedelig. Den klarte rett og slett ikke å fange oppmerksomheten min. Jeg måtte tvinge meg gjennom boken uansett ettersom jeg har tvangstanker om at jeg må lese ferdig alle bøker jeg har begynt på.
Velformulert og god bok av psykiateren Marianne Mjaaland. Oppsiktsvekkende, forstyrrende, modig og intelligent fortelling om norsk psykiatri. Ingen yrkesgruppe går fri fra Mjaalands kritiske blikk og betraktninger. Etterlengtet bok.