«Maude danser er et dristig og sjokkerende møte med et menneskesinn i vranglås; det er en blanding av psykologisk gåte og kriminalroman. Som så mange av Faldbakkens senere romaner, er det en studie i pervertert seksualitet; men i denne romanen finnes det en ømhet for den villfarne som gjør det hele varmt og nært. Dette er noe av det beste Knut Faldbakken har skrevet.»
Dette skriver Janet Garton, Knut Faldbakkens engelske oversetter om romanen som mange mener representerer forfatterens definitive gjennombrudd. Maude danser ble første gang utgitt i 1971. I ettertid har mange påpekt hvilken imponerende innsikt i et forkvaklet kvinnesinn den unge Knut Faldbakken her demonstrerte.
Maude er en middelaldrende kvinne på 47 år som aldri har vært i nærheten av en mann. Faren forsvant ut av hennes liv da hun var 6-7 år gammel, og sitt voksne liv har Maude brukt til å stelle for en krakilsk, gammel mor. I romanens nåtid bor hun på det fattigfornemme Clems pensjonat, og her er det Maude må leve ut sine innestengte lengsler. Det som skjer, kan betraktes som et omvendt bilde av eventyret om Tornerose. I Maudes forestillingsverden finnes en sovende prins, en vakker og edel mann som Maude skal vekke til live med et kyss. Maudes drømmer er sterke. I fantasien tvinger hun virkeligheten inn i sitt bilde, og der er det hun har sitt uskyldsrene samliv med den intetanende herr Edelmann. Først da herr Kønig begynner å gjøre kur, er det Maude mister kontrollen over sitt virkelighetsbilde. Hennes forsøk på å iscenesette drømmen får fatale konsekvenser.
Faldbakken studied psychology at Oslo University, and then worked as a journalist. He visited a number of countries, working variously as a bookkeeper, sailor, and factory worker, and began writing books in 1967 while living in Paris.
Ok, så jeg kjøpte denne boken for to år siden på Fretex tror jeg. Leste bakpå at den var en psykologisk gåte elns og tenkte det hørtes spennende ut, men så lå den i bokhaugen kjempelenge og jeg glemte den litt. Men nå som jeg har lest den må jeg si at den overgikk forventningene mine! Det er mange gode ting å trekke frem. En av tingene er språket, den er nesten overdrevent romantisk i skrivestilen (sånn, når de forklarte romantikken i norsken, alle de store følelsene og evigheten og naturen og sånn, denne boken var klink sånn). Men det gjør at språket og setningene blir vakre og store. Og så er det uten tvil en psykologisk gåte, Maude sine tanker og Maude sin virkelighet glir inn i hverandre og vi (jeg) aner ikke hva som egentlig foregår. Den gir litt Vegetarianeren vibe egentlig, for man kan si at Maude er syk men det ligger veldig mye mer bak enn bare det. Seksualiteten spiller en viktig rolle, den uttaler seg gjennom tabuer og bienes språk, og den blir forvrengt og stygg. Alt i alt en veldig interessant bok, litt sånn Freudiansk i stilen og absolutt verdt å lese!