En ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin, der hun får valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot.
Sølvmånen av Sissel Hornedal er en billedbok (men kanskje ikke for de minste) om jenta som ble overfalt og kidnappet av Stallo. Både hun og reinflokken blir tatt med til gammen hvor Stallo bor med sin egen familie. Her får hun velge om hun vil bli kona til en av sønnene eller bli spist, rett og slett. Faren til jenta skjønner at noe er galt når han ser sølvmånen på himmelen, og følger sporene til Stallo. Blir jenta reddet?
Språket flyter veldig poetisk, og bildene glir inn i hverandre i en nesten drømmelignende dis. Historien er basert på samiske sagn, og det jeg likte best var den samiske mytologien i bakgrunnen, og at forfatteren har skjult noen moderne gjenstander her og der. Ellers er historien tidløs. Er det noe å peke på er det at boka er kort. Skulle gjerne hatt mer av Hornedals illustrasjoner.
Jag tyckte detta var en enkel och fin liten saga med mycket bra konst. Framförallt så tyckte jag om de stilistiska inslagen av klassisk samisk konsttradition (efter vad jag känner till) som ibland är överexponerade på de (mycket fina) bilderna i boken. En och annan bild var så pass att jag nästan skulle kunna tänka mig att ha den på väggen. Så fyra stjärnor från mig. Men... 4.75 åringen är livrädd för Stallo av någon anledning. Tror det har att göra med allt för god läsning i barnahagen. Så vi läste den en gång, mannen fick mardrömmar, och sedan har han klart, tydligt och upprepade gånger förklarat att den boken vill han "IKKE LESE". Så två stjärnor från honom... Men om ditt barn inte är livrädd för Stallo, så rekomenderar jag er att läsa den. Det är en saga, så den är lite skummel. Men den är helt ok, och med mycket fin konst.
Illustrasjonane er heilt fantastiske. Historia minner om enkle folkeeventyr utan noko særleg ekstra. Men det er spennande, og det er fint å ha samiske karakterar. Ser føre meg at dette kan bli ei fin høgtlesingsstund.