Un romancier en panne d'inspiration essaie d'echapper a son editeur qui le relance. Mais la vie s'ecrit toute seule. L'ecrivain est en route vers quelque chose, a la fois sur le plan interieur et exterieur. Ce quelque chose a un lien avec un evenement dramatique qui a change a jamais la vie de son frere, devenu simple d'esprit, et, partant, celle de toute la famille. Le narrateur donne des conferences litteraires, aime une femme dans chaque ville, ment a tout le monde et surtout a lui-meme. Il cherche un sens a sa vie. En traversant des paysages bien connus de Norvege mais aussi des paysages qu'il ne reconnait pas, l'ecrivain revoit la vie qu'il a vecue et est presque harcele par des gens qui veulent exister sous sa plume. Avec son frere il projette finalement un voyage pour aller voir leurs parents restes au village. Debute alors un petit road movie en compagnie d'une jolie autostoppeuse. Les retrouvailles avec la famille sont decevantes. Mais d'errances en echecs, derriere les succes illusoires de la vie d'ecrivain reconnu, pointe quelque chose qui ressemble a du bonheur.Un grand et beau roman sur l'amour, l'absence et les secrets de famille, servi par le style tres particulier de l'auteur: doux-amer, profond sans avoir l'air d'y toucher. C'est une ecriture qui procede par petites touches, des dialogues d'apparence anodine mais lourds de sous-entendus, et au bout de quelques pages, une petite musique qui ne vous lache pas. Lentement, c'est tout un univers qui se deploie.
Ragnar Hovland is a Norwegian novelist, essayist, lyricist, translator, and writer of children's books.
He graduated from the University of Bergen with a degree in English and French literature, and debuted in 1979 with the novel «Alltid fleire dagar». Hovland writes in nynorsk.
He has received several awards for his authorship.
He was awarded the Brage Prize in 1992 for the children's book «Ein motorsykkel i natta». He received the Norwegian Critics Prize for Literature in 2001, for the novel «Ei vinterreise».
Hovland is also a musician; he is the keyboardist and singer of the band Dei Nye Kapellanane. He has translated Stephen Sondheim's musical «Sweeney Todd» into nynorsk for Det Norske Teatret in 2015.
In celebration of his 60th birthday in 2012, several Norwegian musicians came together to compose music for a number of his writings, and a compilation album was released called «Valgets Kvaler».
In May 2008 Hovland was a composer for Bergen International Festoval, an annual international music and cultural festival in Bergen, Norway.
«Oslo om kvelden minner meg om Vestlandet. Men etter kvart har eg funne ut, om enn litt motstrevande, at det meste her i livet minner meg om Vestlandet. Mange vil sikkert seie at det er blitt ein sjukdom hos meg, ein pest i blodet, men det er ein sjukdom eg kan leve med. Ein kan sikkert kalle meg einspora." ..."Men det er kanskje noko med gamle folk som sit ute på benkar i haustkveldar med fjella bak seg, fylte av ei sorg dei ikkje vil vedkjenne seg." En bør kanskje ikke la det gå for lenge mellom hver Hovland-bok. Det er noe forfriskende og oppvekkende med skrivestilen til Hovland som får meg til å falle litt irritert og småhumrende ut av "leseboksen" min. Den merkelige blandingen av Film noir og surrealisme, der historien tar sine egne ville veier, hele tiden. Og ikke la deg lure av tittelen , dette er ikke en bok om julen! Men det aller gøyeste med denne boken er en sekvens på s 43-44 som gjorde datteren min (21 år gml) til Hovland-fan. Jeg hadde høytlesing herfra - og hun var solgt !😂 (Ja da, både jeg og datter har enkel og tradisjonell humor) Men når jeg kommer til slutten av boken kjenner jeg vel som et slags metningspunkt, at nå har jeg fått Hovland-dosen for en stund. Men du verden, han er noe helt for seg selv. Det er så fint. #stillenatt #ragnarhovland #detnorskesamlaget #filmnoir
Herlige Hovland, nå er jeg klar for mer! Lenge sia jeg har ledd høyt og lenge av ei bok. Hovlands jeg-person har skrivesperre og suser rundt i livet mellom rare dameopplegg og en snodig brødregjeng. Vittig referer han til Ragnar Hovland som en annen forfatter som også kommer fra ca samme sted som han, sært, men det funker. Noen morsomme grep gjør at man blir bevist seg selv som leser, midt i boka sier han" Eg er ikkje akkurat kjend for å bry meg med å skildre korleis folk ser ut, men eg gjer et unntak i dette tilfellet." Og det er først da jeg ser at han ikke har beskrevet utseende til noen av de mange karakterene vi hittil har blitt kjent med. Men jeg har ikke lagt merke til det, de er der i huet uansett! Så flott gjort!