What do you think?
Rate this book
Det som en gang var jord
Byen er okkupert, og rundt den er det reist en mur. Bare et minimum av matvarer slipper gjennom. Det finnes ingen veier ut eller inn, bortsett fra én. I all hemmelighet jobber Mikael med å grave ut en tunnel til den andre siden. Doktorgraden hans er det ingen som har bruk for, men han kan grave, og han kan bære.
Når tunnelen åpner, blomstrer byen på ny. Plutselig har befolkningen mat å velge mellom. Plutselig kan Mikael finne spor av glede i blikket til Miriam. Kan kjærligheten deres reddes? Og Isak, den lille sønnen deres, vil han kunne oppleve noe annet enn beleiring og vold? Håpet om å slippe vekk og starte på nytt tvinger Mikael til å ta et valg som bryter med alt han står for. Men finnes det egentlig valg i situasjonen han befinner seg i?
Det som en gang var jord er en roman om en verden ikke langt fra vår egen. Det er en roman om ikke å gi slipp, om lengselen etter det tapte, og om å holde håpet levende, selv i det mørkeste mørke.
Når tunnelen åpner, blomstrer byen på ny. Plutselig har befolkningen mat å velge mellom. Plutselig kan Mikael finne spor av glede i blikket til Miriam. Kan kjærligheten deres reddes? Og Isak, den lille sønnen deres, vil han kunne oppleve noe annet enn beleiring og vold? Håpet om å slippe vekk og starte på nytt tvinger Mikael til å ta et valg som bryter med alt han står for. Men finnes det egentlig valg i situasjonen han befinner seg i?
Det som en gang var jord er en roman om en verden ikke langt fra vår egen. Det er en roman om ikke å gi slipp, om lengselen etter det tapte, og om å holde håpet levende, selv i det mørkeste mørke.
- GenresNovels
168 pages, Hardcover
First published August 1, 2015
2 people are currently reading
42 people want to read
About the author
Simon Stranger
48 books118 followersSimon Stranger er en norsk forfatter. Han er oppvokst på Lilleaker i Oslo.
Stranger har gått på Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved Universitetet i Oslo.
Stranger har gått på Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved Universitetet i Oslo.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 9 of 9 reviews
September 18, 2016
Da jeg begynte å lese denne boka trodde jeg først det var en bok for barn eller ungdom, men ble etterhvert usikker på hva målgruppa egentlig skulle være. På forfatterens nettside står det «roman for voksne», noe jeg så i ettertid, men jeg synes likevel romanen virker som en ungdomsbok, både i skrivestil og historiemessig.
Det er mye av denne boka jeg egentlig ikke forstod helt, noe som kan ha mange årsaker. For det første blir historiens univers aldri skikkelig etablert; vi får aldri vite hva, hvorfor, hvordan, hvem. Sammenliknet med andre bøker i samme sjanger, jeg får vel trekke fram «1984» og «The Hunger Games», får vi aldri vite hva som foregår rundt karakterene, hvorfor de befinner seg der de er, hva som har forårsaket situasjonen - vi får i grunn ikke vite noen ting. Hvorfor er byen okkupert? Hvorfor snakkes det aldri om, blant verkstedet der Mikael jobber, eller mellom Mikael og Miriam?
Soldater banker på dørene og leter etter tunnelen, de setter opp vaktposter og kontroller, men hvorfor? Hvem står bak? Hva er grunnen? Leseren får aldri noen forklaring, og ingen av karakterene ser ut til å bry seg om disse spørsmålene heller. Det finnes ingen svar og det er heller ingen som spør.
Karakterene er hule og uten personlighet, foruten å være stereotyper fylt av en klisjé eller to. En far med en sønn han gjør alt får å beskytte, en mor og kone som har den typiske rollen å være kritisk til det mannen hennes gjør, «"Men jeg gjorde det for oss, Miriam. For Isak og for deg."
"Jeg vet det," sier hun. "Og det er kanskje det verste".»
Jeg skjønte det som at det skulle være en slags fanatisk kristendom innenfor muren der våre hovedkarakterer befinner seg, men det blir det ikke gitt uttrykk for på annen måte enn at et par stykker ber og snakker om gud i ny og ne (og at persongalleriet så og si består utelukkende av bibelske navn). Jeg ble usikker på om dette var forfatterens egen religiøse overbevisning som han prøvde å dytte inn i historien, eller at det skulle være en del av universet der alle var kristne. Dette kommer uansett ikke til uttrykk annet enn en flyktig setning her og der.
Selve historien gir meg heller ingenting. Det virker tomt og lite gjennomtenkt (noen av passasjene i boka er også litt merkelige, jeg lurer på om redaktøren kanskje burde tatt en ekstra titt før de sendte manus til trykk: [Mikael og Isak går gjennom den undergjordiske tunnelen] «Tunnelen, så lav at Mikael flere steder må bøye nakken mens han går. Så smal at Isaks [Mikaels åtte år gamle sønn] fingertupper treffer hver siden når han strekker ut armene.» Noen linjer lenger nede på samme side: «De går ved siden av hverandre, hånd i hånd.»)
Historien mangler dybde, spenning og kompleksitet. Selvom man som leser får en grei introduksjon til karakterene, føler jeg aldri at jeg blir spesielt knyttet til noen av dem dem eller bryr meg mye om dem. Det kan ha noe med Strangers minimalistiske skrivestil å gjøre.
Karakterene i romanen bryr seg ikke nevneverdig om hvorfor de befinner seg i en okkupert by, de nøyer seg med å huske tilbake til bedre tider da det fantes mat og åpne universiteter, men virker ikke gjøre noe som helst, eller rette sinne eller kritikk mot hva eller hvem det er som er grunnen til dette.
Det er mye av denne boka jeg egentlig ikke forstod helt, noe som kan ha mange årsaker. For det første blir historiens univers aldri skikkelig etablert; vi får aldri vite hva, hvorfor, hvordan, hvem. Sammenliknet med andre bøker i samme sjanger, jeg får vel trekke fram «1984» og «The Hunger Games», får vi aldri vite hva som foregår rundt karakterene, hvorfor de befinner seg der de er, hva som har forårsaket situasjonen - vi får i grunn ikke vite noen ting. Hvorfor er byen okkupert? Hvorfor snakkes det aldri om, blant verkstedet der Mikael jobber, eller mellom Mikael og Miriam?
Soldater banker på dørene og leter etter tunnelen, de setter opp vaktposter og kontroller, men hvorfor? Hvem står bak? Hva er grunnen? Leseren får aldri noen forklaring, og ingen av karakterene ser ut til å bry seg om disse spørsmålene heller. Det finnes ingen svar og det er heller ingen som spør.
Karakterene er hule og uten personlighet, foruten å være stereotyper fylt av en klisjé eller to. En far med en sønn han gjør alt får å beskytte, en mor og kone som har den typiske rollen å være kritisk til det mannen hennes gjør, «"Men jeg gjorde det for oss, Miriam. For Isak og for deg."
"Jeg vet det," sier hun. "Og det er kanskje det verste".»
Jeg skjønte det som at det skulle være en slags fanatisk kristendom innenfor muren der våre hovedkarakterer befinner seg, men det blir det ikke gitt uttrykk for på annen måte enn at et par stykker ber og snakker om gud i ny og ne (og at persongalleriet så og si består utelukkende av bibelske navn). Jeg ble usikker på om dette var forfatterens egen religiøse overbevisning som han prøvde å dytte inn i historien, eller at det skulle være en del av universet der alle var kristne. Dette kommer uansett ikke til uttrykk annet enn en flyktig setning her og der.
Selve historien gir meg heller ingenting. Det virker tomt og lite gjennomtenkt (noen av passasjene i boka er også litt merkelige, jeg lurer på om redaktøren kanskje burde tatt en ekstra titt før de sendte manus til trykk: [Mikael og Isak går gjennom den undergjordiske tunnelen] «Tunnelen, så lav at Mikael flere steder må bøye nakken mens han går. Så smal at Isaks [Mikaels åtte år gamle sønn] fingertupper treffer hver siden når han strekker ut armene.» Noen linjer lenger nede på samme side: «De går ved siden av hverandre, hånd i hånd.»)
Historien mangler dybde, spenning og kompleksitet. Selvom man som leser får en grei introduksjon til karakterene, føler jeg aldri at jeg blir spesielt knyttet til noen av dem dem eller bryr meg mye om dem. Det kan ha noe med Strangers minimalistiske skrivestil å gjøre.
Karakterene i romanen bryr seg ikke nevneverdig om hvorfor de befinner seg i en okkupert by, de nøyer seg med å huske tilbake til bedre tider da det fantes mat og åpne universiteter, men virker ikke gjøre noe som helst, eller rette sinne eller kritikk mot hva eller hvem det er som er grunnen til dette.
October 23, 2018
Fryktelig forutsigbar og veldig gjennomskuelig. Det er en del løse tråder, som i og for seg er greit, men den vekker ingen særlige sterke ønsker hos meg vedrørende å besvare eller gruble over dette i ettertid. En enkel, kjapt lesbar og lite givende bok. Stor kontrast fra hans debutverk- som jeg likte svært godt.
Dette var rett og slett en skuffelse etter førsteinntrykket debutboken gav.
Dette var rett og slett en skuffelse etter førsteinntrykket debutboken gav.
April 9, 2019
Dette er en kort men en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi “får se” mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:
Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.
Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:
For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.
Vakkert, lyrisk og tankevekkende.
Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.
Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:
For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.
Vakkert, lyrisk og tankevekkende.
Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
June 10, 2024
Takk Gud det er over🙏🏼. Vi skulle lese denne boka og reflektere over den til muntlig norsk oppgave. Jeg vil bare vite: hva er det egentlig å reflektere over? Når jeg først hørte om boka var jeg interessert. En kort voksen bok om en relativt ung familie i en okkupert by der pappaen jobber med en ulovlig tunnel? Høres ut som om det kan gi et kraftig inntrykk og få deg til å reflektere om ting som hva du er villig til å gjøre for de du er glad i. Ord kan ikke beskrive hvor skuffet jeg ble etterhvert som jeg leste🫠.
Språket var greit, kunne gitt et bedre inntrykk, men var greit for hva det var. Det er karakterene og historien jeg har et problem med.
Hvorfor i helvete var alle enten jævla fette dum eller klisjeer av den mest uinteressante kaktus på denne jord? Hvorfor tok Mikael med seg pakken hjem? Hvordan så ikke den soldaten det Isak skrev i boken sin? (Jeg har søsken på alderen til Isak og jeg kan love deg at unger på den alderen skriver så stort som mulig og gjerne med alle regnbuens farger. Den soldaten må ha vært blind for å ikke se det.) Hvorfor gikk Mikael opp tunnelen igjen etter han fant ut at den var rast sammen uten å være sikker på at de var alene? Sure det kunne vært, hva han nå het igjen, men prøv ihvertfall å forsikre det først. Og ikke si at han ikke trodde at han ikke ble etterfulgt for da er jeg enda mer sur. Fordi rett før var han stresset og ropte på Isak, som går i andre klasse liksom👀, for at han er oppspilt og traumatisert?!?! Liksom hallo, skolen hannes ble nettopp bombet, han kan ha sett klassekameratene sine dø, han etterlot de som var igjen, så en kvinne bli skutt, vet ikke hvor mora er og du forventer at han skal bare sprade inn i en mørk tunnel? Dad of the year alle sammen🏆
Ok, jeg skjønner at Mikael også hadde det vanskelig der, men for Guds skyld det er ungen din ha litt mer forståelse. Trekk deg tilbake, pust dypt og tell til ti. Du skal være den voksene. Også for å gjøre det værre så sir han "mAmMa er pÅ aNdre siDeN av tUnnElen Vi fiNneR hEnne DeR🤡".
...DU VET IKKE DET! Barn på den alder tror på alt de voksene og spesielt foreldrene sier. Når jeg var her i boka ville jeg også at Miriam skulle dø fordi det ville gitt historien noe dypere å tygge på enn 'Å nei pappa😱, vi er nå fanget i en tunnel🧐! La oss be til Gud☝️'. Tenk deg at du er en liten unge som nettopp har gått gjennom alt det der, men vet, fordi pappa sa det, at du snart får se mamma og gi henne en stor klem. Tenk deg da å finne ut at pappa løy. Mamma hadde det ikke bra og du vil aldri se henne igjen. Jeg tror det ville gjordt ting værre fordi ikke bare er mamma borte, men pappa løy. Det ville hvert et budskap som gir inntrykk, er hjerteskjærende og realistisk for situasjonen.
Den eneste karakteren jeg brydde meg om var servitøren(du var ikke lenge der, men jeg elsket hvert sekund bby💋💌💯🫶🏼). Alle andre hadde såvidt personlighet og om de hadde det var de ikke noen jeg ville vite mer om. David, tror han het det, var kun der for å objektifisere kvinner i sånn to raske setninger. Isak var hvilken som helst isolerte kristne unge. Mikael hadde så lite på gang til å være hoved karakteren og så stokke dum at jeg ville brenne boka og kaste den på havet minst tre ganger. Og Miriam... ehhh... tja...hadde fine skuldre... nydelige tits og var så liten og svak når de møttes på universitetet 👉👈🥺. Hun hadde vel også noen diskusjoner med Mikael som skulle utfordre Mikael på en "viktig" og "interessant" måte.
Kanskje det er et meg problem🤔. Jeg liker interessante karakterer som utvikler seg og bygger på hverandre gjennom historien. Kanskje det er mye som skjer i universet boka er satt i😀? Nei, det er det ikke🧍♂️. Vi vet ikke hvorfor byen(her sier jeg byen, men det er helt ærlig ikke spesifisert hva som er okkupert kan være hele kontinentet for alt jeg vet🤷♀️) er okkupert, hva/hvem som har gjordt det, lite om hva som gjøres for å frigjøre byen? Hvordan går du glipp av en så klar og nydelig sjanse til å kommentere på samfunnet👁👄👁 det er rett der, korrupt demokrati, kapitalisme, hva som helst! Fantasien sett grensen! Det er en bok skrevet for voksene jeg nekter å tro det var for vanskelig å få inn.
Jeg er genuint sjokkert over at dette kan kalles en bok for voksene når den gjør så lite med prinsippet, temaet og karakterene. Jeg har sunget folkeviser til søsknene mine med mer utfyllende histore og karakterer enn det her.
Det som holdt meg gående var alle måtene jeg kunne komme på for å forbedre omså bare Mikael som hoved karakter. La han bruke av familen sine penger får å spise på restauranten(jeg lover det er ikke bare fordi jeg elsket servitøren(my saving grace😍❤️🩹🔥🛐🔛🔝)) la han føle på skammen av å ha gjort det og utforsk det på en spennende måte. Han kan være mer aktiv i gruppen som kjemper mot de som okkuperte byen så det faktisk gir mening hvorfor han(og Miriam🤨) føler skam for det som skjedde med raketten. Han kan ofre mye for å få Miriam og sønnen ut, men står i konflikt med Miriam som vil bli og prøve å ikke vekke oppmerksomhet. Kanskje han som jobbet med Mikael på verkstedet(husker fortsatt ikke hva han heter) også har en familie og de beskytter familien på forskjellige måter? Det kunne hvert kult?
TL:DR bare skuffende. Hvordan tar du noe så interessant som en familie i en okkupert by skrevet for voksene og gjør det til en kjedelig pappeske av og til krydderet med salt(bibel og jesus snakk) og pepper(frustrasjon)?
Språket var greit, kunne gitt et bedre inntrykk, men var greit for hva det var. Det er karakterene og historien jeg har et problem med.
Hvorfor i helvete var alle enten jævla fette dum eller klisjeer av den mest uinteressante kaktus på denne jord? Hvorfor tok Mikael med seg pakken hjem? Hvordan så ikke den soldaten det Isak skrev i boken sin? (Jeg har søsken på alderen til Isak og jeg kan love deg at unger på den alderen skriver så stort som mulig og gjerne med alle regnbuens farger. Den soldaten må ha vært blind for å ikke se det.) Hvorfor gikk Mikael opp tunnelen igjen etter han fant ut at den var rast sammen uten å være sikker på at de var alene? Sure det kunne vært, hva han nå het igjen, men prøv ihvertfall å forsikre det først. Og ikke si at han ikke trodde at han ikke ble etterfulgt for da er jeg enda mer sur. Fordi rett før var han stresset og ropte på Isak, som går i andre klasse liksom👀, for at han er oppspilt og traumatisert?!?! Liksom hallo, skolen hannes ble nettopp bombet, han kan ha sett klassekameratene sine dø, han etterlot de som var igjen, så en kvinne bli skutt, vet ikke hvor mora er og du forventer at han skal bare sprade inn i en mørk tunnel? Dad of the year alle sammen🏆
Ok, jeg skjønner at Mikael også hadde det vanskelig der, men for Guds skyld det er ungen din ha litt mer forståelse. Trekk deg tilbake, pust dypt og tell til ti. Du skal være den voksene. Også for å gjøre det værre så sir han "mAmMa er pÅ aNdre siDeN av tUnnElen Vi fiNneR hEnne DeR🤡".
...DU VET IKKE DET! Barn på den alder tror på alt de voksene og spesielt foreldrene sier. Når jeg var her i boka ville jeg også at Miriam skulle dø fordi det ville gitt historien noe dypere å tygge på enn 'Å nei pappa😱, vi er nå fanget i en tunnel🧐! La oss be til Gud☝️'. Tenk deg at du er en liten unge som nettopp har gått gjennom alt det der, men vet, fordi pappa sa det, at du snart får se mamma og gi henne en stor klem. Tenk deg da å finne ut at pappa løy. Mamma hadde det ikke bra og du vil aldri se henne igjen. Jeg tror det ville gjordt ting værre fordi ikke bare er mamma borte, men pappa løy. Det ville hvert et budskap som gir inntrykk, er hjerteskjærende og realistisk for situasjonen.
Den eneste karakteren jeg brydde meg om var servitøren(du var ikke lenge der, men jeg elsket hvert sekund bby💋💌💯🫶🏼). Alle andre hadde såvidt personlighet og om de hadde det var de ikke noen jeg ville vite mer om. David, tror han het det, var kun der for å objektifisere kvinner i sånn to raske setninger. Isak var hvilken som helst isolerte kristne unge. Mikael hadde så lite på gang til å være hoved karakteren og så stokke dum at jeg ville brenne boka og kaste den på havet minst tre ganger. Og Miriam... ehhh... tja...hadde fine skuldre... nydelige tits og var så liten og svak når de møttes på universitetet 👉👈🥺. Hun hadde vel også noen diskusjoner med Mikael som skulle utfordre Mikael på en "viktig" og "interessant" måte.
Kanskje det er et meg problem🤔. Jeg liker interessante karakterer som utvikler seg og bygger på hverandre gjennom historien. Kanskje det er mye som skjer i universet boka er satt i😀? Nei, det er det ikke🧍♂️. Vi vet ikke hvorfor byen(her sier jeg byen, men det er helt ærlig ikke spesifisert hva som er okkupert kan være hele kontinentet for alt jeg vet🤷♀️) er okkupert, hva/hvem som har gjordt det, lite om hva som gjøres for å frigjøre byen? Hvordan går du glipp av en så klar og nydelig sjanse til å kommentere på samfunnet👁👄👁 det er rett der, korrupt demokrati, kapitalisme, hva som helst! Fantasien sett grensen! Det er en bok skrevet for voksene jeg nekter å tro det var for vanskelig å få inn.
Jeg er genuint sjokkert over at dette kan kalles en bok for voksene når den gjør så lite med prinsippet, temaet og karakterene. Jeg har sunget folkeviser til søsknene mine med mer utfyllende histore og karakterer enn det her.
Det som holdt meg gående var alle måtene jeg kunne komme på for å forbedre omså bare Mikael som hoved karakter. La han bruke av familen sine penger får å spise på restauranten(jeg lover det er ikke bare fordi jeg elsket servitøren(my saving grace😍❤️🩹🔥🛐🔛🔝)) la han føle på skammen av å ha gjort det og utforsk det på en spennende måte. Han kan være mer aktiv i gruppen som kjemper mot de som okkuperte byen så det faktisk gir mening hvorfor han(og Miriam🤨) føler skam for det som skjedde med raketten. Han kan ofre mye for å få Miriam og sønnen ut, men står i konflikt med Miriam som vil bli og prøve å ikke vekke oppmerksomhet. Kanskje han som jobbet med Mikael på verkstedet(husker fortsatt ikke hva han heter) også har en familie og de beskytter familien på forskjellige måter? Det kunne hvert kult?
TL:DR bare skuffende. Hvordan tar du noe så interessant som en familie i en okkupert by skrevet for voksene og gjør det til en kjedelig pappeske av og til krydderet med salt(bibel og jesus snakk) og pepper(frustrasjon)?
This entire review has been hidden because of spoilers.
May 19, 2024
Om håp og kampen for å overLEVE.
March 20, 2025
En av de aller fineste bøkene jeg har lest de siste årene. Spennende og tankevekkende, og blir sittende igjen - lenge!
October 16, 2018
Det gikk ganske fort å lese den, men den var veldig forutsigbar og ikke særlig spennende.
Jeg var litt redd for å lese den siden det er en voksen bok, men den var veldig lettlest.
Noe som var positivt var at den viste hvordan en vanlig familie hadde det i en slik situasjon og hva det gjorde med dem. Og jeg syns det var bra at handlingen foregikk i Norge (?).
This entire review has been hidden because of spoilers.
August 30, 2015
Ekstremt forutsigbar uten noe av det lille ekstra :/
September 26, 2015
Lettlest og med et godt driv, en liten bok som til tider setter igang store følelser.
Displaying 1 - 9 of 9 reviews