Hanne Kristin Rohdes oppfølger til suksessromanen Mørke hjerter begynner dramatisk når en journalist og en politiadvokat drepes på en pressekonferanse på politihuset i Oslo.
Politiet finner likene av to guttebarn ved Frysja i Oslo, og sammen med sine kolleger i Oslopolitiet begynner Wilma Lind å nøste i det som åpenbart er en drapssak. Denne gangen får Wilma mer enn én krevende etterforskning å tenke på: Hun satt nemlig ved siden av den drepte politiadvokaten da han ble skutt under pressebriefen.
De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre. Bare et barn retter blikket mot de mange barna som stadig forsvinner fra norske asylmottak, mange som ofre for menneskehandel, uten at norske myndigheter gjør tilstrekkelig for å avdekke fakta.
Hanne Kristin Rohde (f. 1962) er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka Kråka som hadde høydeskrekk. Mørke hjerter er hennes første kriminalroman for voksne.
Et helt OK plot, men språklig sett er denne boken ganske dårlig. Det er forvirrende dialoger der man mister tråden på hvem som prater, samt enkelte ting som overhodet ikke henger på greip. Blant annet den kvinnelige arkivaren som plutselig omtales som "han". Den er heller ikke spennende nok til at man gleder seg til å lese i den, dette var en bok jeg skyndet meg å bli ferdig med for å heller lese noe med høyere kvalitet.
Hanne Kristin har et godt språk og det er derfor en fryd å lese. Plottet i boka setter fokus på en viktig sak, og det er ikke like forutsigbart som i hennes første bok. Bøkene om Wilma fenger, og jeg gleder meg til hennes neste utgivelse. Anbefaler denne boka for de som liker krim.
Jeg ga Wilma en ny sjanse med denne boka, men nå slutter nok bekjentskapet for min del. Plottet er dagsaktuelt, men fortellingen, persongalleriet og alle dialogene bidrar ikke til et godt driv. Lange sekvenser virker unødvendige og boka tværer ut. Jeg tar meg i å bli irritert på alle stemningsskildringene hos hovedpersonen, som virker oppstyltet. Skyndet meg å bli ferdig.
Likte i utgangspunktet boka veldig godt, den er godt skrevet, og veldig realistisk, og det er derfor den får lite stjerner for min del, rett og slett at det er så utrolig ubehagelig å lese mye av det som blir skildret. Elsker at den har korte kapitler, så er det enklere å lese gjennom hele dagen og i små pauser 👏
Read the first book as well and second is the same, thought i would give it a new chance but they were as equally messy in my opinion. The book picks up important subjects in society which is positive but it was just not written as well as i hoped it would be
Viktig tema og historien er forsåvidt god, men boka er rotete og slitsom. Mulig det er enklere p "holde følge" om man leser den, ikke hører den på lydbok.