Slutten

by Kim Hiorthøy

Slutten handler om en liten gruppe mennesker som prøver å starte på nytt i et slags kollektiv i en nedlagt militærforlegning. Forlegningen skal bli et alternativt fellesskap - et sted utenfor alt - hvor de som bor der sammen, skal gjøre ingenting. Eller så nær ingenting de kan komme. De skal ikke legge planer. Og de skal ikke spørre etter meningen med det de gjør, enten de blir satt til å bygge likkister, rydde på jernlageret eller ha kamptrening. Gruppens leder, Gardar, har heller ikke mange svar på hvorfor de befinner seg der de er eller gjør de tingene de gjør. Og de må motstå fristelsen til å forlate leiren og oppsøke livet i samfunnet utenfor. Gradvis går ting i oppløsning, og kanskje er det da noe begynner.

237 pages, Hardcover

Published January 13, 2026

About the author

Kim Hiorthøy is a Norwegian electronic musician, graphic designer, illustrator, filmmaker and writer.

Reviews

[Ann Myhre · Rating 2 out of 5]

Jeg-fortelleren i boka drar oss med på leir sammen med ei lita gruppe folk, folk uten noen særlige kjennetegn annet enn kjønn. Leiren er drevet av en dypt filosofisk person som strukturer hverdagen deres, mens det kan vel sies at det egentlig er en annen karakter, en annen stemme, som setter spørsmålstegn ved alle beslutningene, alle oppgavene og om hvordan ting skal utføres, og som kanskje er jeg-personens to stemmer i en nedadgående spiral mot fullstending galskap.

Språklig er boka holdt i et konservativt norsk, med -en-endelser der det burde vært -a-endelser, med frem, med finnes. Personlig var det eneste jeg likte ved språket i boka gjentagelsene, særlig i starten av boka. Gjentagelsene gir en fin rytme av dager uten innhold.
Jeg syns det er rart at et forlag som Oktober velger å gi ut en bok i et så stivt skrivespråk.
Det er for øvrig en svært opplagt skrivefeil på side 230 (jeg hater skrivefeil i bøker).

Hadde jeg plukka opp denne boka og lest vaskeseddelen hadde den aldri interessert meg nok til at jeg skulle velge å lese den. Boka blei varmt anbefalt på boksida til hudd.no/ og jeg falt for engasjementet. Det engasjementet sto ikke i forhold til min opplevelse av boka. Det er ikke en dårlig bok, jeg kunne sagt noe positivt om den også, den var bare ikke noe for meg. Kanskje unge mennesker som sliter med anoreksi og en følelse av utenforskap vil finne noe de leiter etter, i boka?

Det vil heller ikke overraske meg om denne boka går videre og vinner masse priser, kanskje også internasjonalt.

Jeg har stått i kø i nesten fire uker på biblioteket, så stor interesse er det for den. Da jeg skulle hente mitt eks sto den ved siden av seks andre eks som venta på seks andre bestillere.

[Eline Voll Schønhardt]

Jeg er så forvirra.