Folkeskolen i Folkeminnet

by Ørnulf Hodne

Fortellingene om skolen er mange. De rommer observasjoner av en svunnen tid, gamle dannelsesidealer og et klassedelt samfunn. Eller de inngår på forunderlig vis i en fellesarv på tvers av generasjonene: opplevelsen av å lære noe nytt, friminuttets kortvarige lykke eller ulykke, en forgudet «frøken», en skremmende lærer.

Skolen som institusjon har selvsagt forandret karakter underveis, både fysisk og innholdsmessig. Den har blitt mer demokratisk, mer inkluderende, med fastere rammer om læreplaner og differensierte krav til så vel undervisning som prestasjoner. Mye av det som karakteriserte skolen «i gamle dager», virker svært fremmed i dag.

Denne boken bygger først og fremst på minneoppgaver fra eldre (nedtegnet i 1964, 1981 og 1996), og trekker linjene fra 1750 til 1950. Ørnulf Hodne gir en bred framstilling av skolen slik den fungerte og ble opplevd. Vi får høre om kallsbevisste lærere og uforglemmelige skoletimer, med nærbilder av de enkelte fagene, opplevelser på skoleveien og i friminuttene, festdager og utflukter, vennskap og forelskelser – men også om udugelige og partiske lærere, dårlige læringsmiljøer, brutal mobbing og ydmykende straffemetoder.

270 pages, Hardcover

First published January 1, 2010

About the author

Ørnulf Andreas Hodne er en norsk folkeminneforsker, sakprosaforfatter og statsstipendiat.

Hodne er utdannet lektor med fagkretsen nordisk språk og litteratur (hovedfag), historie, geografi med etnografi og folkeminnevitenskap. Mens han fremdeles arbeidet som lektor ved Kristelig Gymnasium i Oslo, ble han i 1978 dr.philos. på en avhandling om Jørgen Moe og folkeeventyrene : informanter og utgivelsesprinsipper. Siden 1986 har han vært statsstipendiat. I 1988 sluttet han som lærer i den videregående skolen og ble på fulltid knyttet til det kulturhistoriske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo.

Hodnes forskning har foregått innenfor et bredt felt, og av særlig betydning er hans analytiske typologi i The types of the Norwegian folktale (1984). For det allmennne leserpublikumet er han nok likevel mest kjent for sine bøker om års- og livshøytider (blant annet Jul i Norge, Påske, tradisjoner omkring en høytid og «Der stod seg et bryllup», ekteskapet i Norge gjennom tidene), om naturen i norsk folketro (Jutulhogg og riddersprang : sagn fra norsk natur og Mystiske steder i Norge) og om folkeventyrene (Det norske folkeeventyret : fra folkediktning til nasjonalkultur).

Ørnulf Hodne gjorde et omfattende arbeid med å utarbeide et finmasket emneregister over Nasjonalforeningen for Folkehelsens minneoppgaver for eldre fra 1964 og 1981. Katalogiseringsarbeidet foregikk ved Institutt for folkeminnevitskap etter at originalmaterialet fra 1981 ble overført til Norsk Folkeminnesamling og 1964-oppgavene ble kopiert ved samme institusjon. Det nye kildetilfanget førte til en nyorientering innenfor faget med livsløpsstudier, muntlige kilder («historie innenfra») og vanlige folks erindringer.