Over flere år har forfatter Erlend Frafjord fulgt tre forvaringsdømte som sitter i fengsel på ubestemt tid. Alle tre er dømt for grusomme drap eller drapsforsøk på mennesker som ikke hadde gjort dem noe vondt. I likhet med de cirka 150 andre forvaringsfangene i Norge mener rettsvesenet at de utgjør en særskilt høy risiko for oss på utsiden av murene. Samfunnsvernet trumfer hensynet til den enkelte innsatte, og de som soner her vet at det kan bli vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bli løslatt.
I boken Norges farligste får vi bli med forfatteren inn i fengslene, inn på cellene og tett på de tre innsatte. Vi får bli kjent med dem, og høre historiene deres, men får også være med på den kronglete og smale stien frem mot rehabilitering og mulig løslatelse. Underveis blir en av de tre så syk at kriminalomsorgen må gi opp å håndtere ham. En annen forsøker å gjenskape forholdet til faren sin, som han nesten slo i hjel.
Jeg så først serien "Leo og de farlige" på NRK, og to av de som medvirker der - Hans Marius og Markus - er også med i denne boka. Boka gir et dypere innblikk i livene dems, i tillegg til Chris Pham, og setter søkelyset på hvordan livet er for de forvaringsdømte. Jeg fikk et helt annet inntrykk av Hans Marius og Markus i boka, og ikke i positiv forstand desverre. De har virkelig en jobb å gjøre for å kunne slippes ut som bedre mennesker, men på samme tid er ikke systemet lagt til rette for det heller. Det går uendelig treigt med framgang i soningen fra fengselets side, det kjente jeg en del frustrasjon rundt. Ganske detaljerte beskrivelser av det de har gjort, men og av Markus sin psykiske lidelser. Heavy lesing på mange måter.