Snart er eg natt

by Elin Eika Bringa

'Dei kallar meg Gamle-Gonhild fordi eg er eldst her på avdelinga. Dei skryt av kor lenge eg har levd og at eg enno er klar i hovudet. Skryt som om eg har lagt inn tusenvis av treningstimar for å vinne gull. VM i alderdom.'

Gonhild fyller snart 100 år, og hendinga skal markerast på gamleheimen. Ein journalist frå lokalavisa skal intervjue henne, men samtalane tek uventa vendingar for dei begge. Journalisten ønsker seg ei hyggeleg sak, men må slåss for kvart bidige ord, mens Gonhild gjenopplever scener frå eit langt og uforsonleg liv. Spørsmål ho for lengst trudde seg ferdig med, meldar seg på ny. 'Snart er eg natt' er ein levande roman frå dødens rand. Den handlar om forspilte sjansar, om å vere på utsida av si eiga historie mens åra renn forbi.

Elin Eika Bringa har skrive ein skarp og vittig forteljing om lengselen etter eit anna liv.

Genres: Roman

223 pages, Hardcover

First published April 22, 2024

Reviews

[| Marvikkis | · Rating 5 out of 5]

Gonhilds 100 års dag er nært forestående og på gamlehjemmet i Bø er det et evig mas om feiring. Med en solid dose kynisme og sarkasme får vi et innblikk i tilværelsen på heimen, samt scener fra hennes yngre dager. Historien er både rørende og vittig!!! Anbefales!!!

[Thea · Rating 5 out of 5]

Utrolig vakker, denne hadde meg fra første stund! Gonhild bor på sykehjem, på en avdeling med demente, sengeliggende, og pleiere som får henne gjennom de daglige faste rutinene. Mannen er død, datteren bor i Frankrike, og hun har heller ikke venner i livet. Pleierne maser om hvilken kake hun liker best og hvilken farge hun ønsker på ballongene, for Gonhild fyller snart 100 år. Men Gonhild har ikke noe å feire, for alt hun ønsker er å dø.
Boken gir er innblikk i hvordan det er å være blant de eldste, klar i hode, fanget i en gammel kropp, i en enslig tilværelse. På nattestid føler hun seg redd og liten, mens hun ligger på et rom og venter - og lengter - etter døden.
Tiril, en fersk og ivrig journalist, kommer en dag for å intervjue Gonhild i forbindelse med 100 årsdagen. Gonhild liker det ikke, men praten løsner gradvis og vi får innblikk i livet hun har levd. Det er både en vond og vakker historie, fra et egentlig helt alminnelig liv. Boken er morsom, sarkastisk, mørk og rørende - og forteller om alt fra hennes første kyss og kjærligheten som glapp, om ensomheten i hjemmet med mann og datter, til hvordan hun alene på sykehjemsrommet prøver å gjøre slutt på tilværelsen. Den må nok få plass blant topp fem bøker jeg har lest🥹

[Jenny · Rating 4 out of 5]

Denne boka er rolig og fin å lese, men mest av alt er den trist. Kan minne meg litt om «Å vanne blomster om kvelden», bare at den var vakrere. Gjennom boka får vi mer og mer innblikk i livet som hovedpersonen, Gonhild, har levd. Og det er egentlig utmattende å lese om alt det kjipe, og hvordan hun egentlig bare er passasjer i sitt eget liv. Ikke alltid da! Men mye. Jeg liker hvordan boka er skrevet, historien fortalt og at det er på nynorsk.

[Sigrid · Rating 5 out of 5]

Nydelig, rørende og morsom historie om levd liv, alderdom og de sterke minnene fra de viktige hendelsene i livet. Godt rammet inn av journalisten Tirils forsøk på å skrive portrettintersvju i anledning 100-årsdagen til Gonhild, jubilantens brilliante observasjoner av sine medpasienter, og hvordan det levde livet hennes etterhvert tegnes opp er både sårt og fint.

[Merete Bratsberg Aae]

Gamle-Gonhild sit på ein sjukeheim i Bø og gruer seg til markeringa av 100-årsdagen. Ein journalist intervjuar ho om livet, og vi får tilbakeblikk som er av det bitre slaget. Det er knytt til kvinnerolla, morsrolla, det å finne kjærleiken, det å bli manipulert og svikta. Ho gjer faktisk halvhjerta forsøk på å avslutte livet. Vi kan forstå det, ut frå dei beske blikka ho gir oss. Pleiarar og folk rundt ho blir skildra rett fram og utan forskjønning. Akkurat det er humoristisk, men på same tid sårt. Gonhild fekk ikkje det livet ho ønska, og vi får høre kva som gjekk gale.
Ho likte å skrive, ga ut ei diktsamling, men det var livet på garden ho skulle prioritere. Jobba og litt på biblioteket, men kultur hadde ikkje noko høg status i systemet ho levde i.
Det eg vil hugse best frå boka, er kor sleip Sverre er. Han ho ikkje fekk.
Boka er lett å lese, men det går litt sakte i starten, for livet på sjukeheimen er einsidig. Når tilbakeblikka aukar på, blir drivet i boka høgare.
Dette er debutboka hennes. Det blir spennende å følge med på henne.
Det er ikkje ofte bøker er fortalt frå eit perspektiv inne i den stive og støle kroppen til ein 100-åring. Eg likte perspektivet, men … eg gler meg ikkje til å bli gamal.

[Tore Olsen · Rating 5 out of 5]

Trist, rørende, vittig om en som fyller 100 år på gamlehjemmet. Tilbakeblikk fra et levd liv om vanskelige oppvekstkår og kjærlighet som aldri ble noe av.

[Alice · Rating 4 out of 5]

Denne debutromanen av Elin Eika Bringa er svært velskrevet, og jeg følte virkelig jeg kom inn i hodet på 100 år gamle Gonhild. Vi lærer å kjenne Gonhild rett før hun fyller 100 år, noe alle andre enn henne selv synes er verdt å feire, samt gjennom tilbakeblikk på et langt liv.
Tilbakeblikkene gir oss en opplevelse av mye savn, forspilte sjanser og sorg.
Jeg sitter igjen med en følelse av å virkelig ville gripe dagen og gjøre det som gjør meg glad etter å ha lest boka.
Jeg er imponert, og anbefaler boka varmt videre

[Hanne Katinka · Rating 5 out of 5]

Sår, bitter og trist om et liv levd ikke helt til stede , der drømmen om tapt kjærlighet og ønske om «et annet liv» forpester mye av livet levd , forholdet til datteren og mannen. Mørkt, men kanskje også sant, om livet på sykehjem. God driv og godt bygget opp; tilbakeblikk som også gir erkjennelse. En påminnelse om at livet ikke alltid blir slik en drømmer om, men at det likevel er et eget ansvar hva en gjør ut av det og de små og store valgene en tar får et avtrykk på de rundt en.

[Birgitte Wærstad · Rating 4 out of 5]

Nydelig skrevet. Sterke skildringer og intense følelser. Elin skriver helt fantastisk. Sitter igjen med blandete følelser etter slutt, og det er akkurat som forfatteren vil når vi leser om en nesten 100-åring som lever i minnene og som livet ikke har blitt så fint selv om hun har levd lenge. Veldig glad jeg leste denne boka og imponert over Elins betraktninger gjennom Gunhild.

[Tankesultan · Rating 3 out of 5]

En rolig og livsnær bok om en dame som er klar for å avslutte livet. Interessant at hun ser tilbake og husker de tingene hun der og da kanskje ikke anså som så viktige. Hovedpersonen er veldig barnlig til siste slutt, og det er også på et vis fascinerende. Boka er på ingen måten en "page turner" for meg, synes ikke den var spesielt spennende, men språket var fint og noen scener berørte.

[Emma · Rating 4 out of 5]

Den var bra. Litt det samme som fra Tollak, men mindre mutt. Likevel bra med en karakter som har skrammer og vondheter. Ei som har blitt farga av alt som har skjedd i livet hennes. Den virkeliggjorde en alderdomsfrykt i meg. Fikk meg til å måtte tenke på hvordan de har det på gamlehjem. På om det er et verdig liv de lever der.

[Laila · Rating 4 out of 5]

8/10

[Kristin · Rating 3 out of 5]

Velskrevet men ble for dystert.

[Marie Gravdal · Rating 5 out of 5]

Ei nydelig lita bok, som er både litt morsom, litt varm, litt gjenkjennelig og mest av alt trist.

[Nora · Rating 4 out of 5]

Sitt igjen med beundring over ei veldig veldig bra skrivvi bok.

Synes historia egt va ganske vemodig gjennom heile, men synes den fikk et lite lysglimt siste to kapitlan ish.
100 år e et laaaangt liv, tenk på kor mang fleir historia Gunhild sitt inn med som vi ikke får hør.