Iranske Sara er bare tjue år når hun flykter fra Iran og kommer til Norge. Alene og ny i landet prøver hun å tilpasse seg så godt hun kan mens hun samtidig forsøker å finne seg selv. Hun begynner å studere, får seg senere jobb og er stadig på søken etter den store kjærligheten. Men hvordan skal man klare å finne sin andre halvdel hvis man ikke helt vet hvem man selv er og hvor man hører hjemme?
I fortellingens nåtid har Sara bodd i Norge i 15 år. Hun jobber, bor i en kommunalbolig på Tøyen, og prøver desperat å få moren til landet. Fortiden og nåtiden hennes vikles inn i hverandre, og Sara er nødt til å ta et valg. Hvilken stemme skal hun lytte til, og hvem vil hun være?
En sterk historie om hvordan en innvandrer kan møte og se det norske samfunnet. Men ikke minst er det også en fortelling vi alle kan kjenne oss igjen i, på den veien vi går for å finne den vi er.
Jeg valgte å lese denne boka om norsk-iranske Sara for å føle en tilhørighet, for å kjenne meg igjen. Dessverre syns jeg ikke boka var særlig godt skrevet, og noen grammatiske feil og bisarre formuleringer var med på å gjøre meg lite engasjert i historien. Jeg har i det minste lært at jeg ikke kan kalle meg for norsk-iransk, da jeg åpenbart er norsk.
Denne boken hadde endel problemer for meg. Den var helt grei, den var lettlest og gramatikken som mange snakker om plaget meg ikke. Derimot følte jeg aldri at jeg ble kjent med hoverpersonen. Hun holdt igjen, ikke bare for de andre karakterene i boken, men for leserne, og vi fikk aldri gå i dybden. "Stemmen i hodet hennes" og skamfølelsene hun bar på følte jeg var litt overfladiske. Det gikk ikke noe særlig framover of ble litt kjedelig etterhvert og som leser begynte jeg og trekke meg like mye unna henne som stakkars Sondre, som heller ikke forsto motivasjonen hennes.
Denne boken handler om Sara som kommer som flyktning fra Iran til Norge, og hennes utfordringer med å tilpasse seg den norske kulturen. Morsomme betraktninger fra en innvandrers perspektiv om det nordiske tankesett. En fornøyelig bok. Forfatter hopper litt mellom alvorlige politiske spørsmål og utbroderinger av hvor seksuelt frustrert hovedpersonen er, som jeg ikke vet om jeg syns er sjarmerende eller gjør at boken mister litt tråden til tider.
Boka var fin og lettlest. Det var interessant å lese om møtet mellom iransk og norsk kultur og tradisjoner. Jeg har ikke lest så mange bøker om folk fra andre land og himmelstrøk, men etter å ha lest denne boka er jeg fristet til å lære mer, selv om det aller meste av handlingen i denne fortellingen foregår i Norge som jeg kjenner.
Historien fikk meg rørt et par ganger, og jeg ble også oppgitt over hovedpersonen i noen situasjoner. Jeg følte at jeg kunne sympatisere med Sondre, en mann Sarah treffer etter hvert, som ikke alltid forstår henne, men som gjerne vil forstå henne. Den totalitære og religiøse oppveksten til Sarah er utgangspunktet for tittelen, vil jeg tro, og "stemmen" i hodet hennes får henne ofte til å føle nettopp dette på veien mot å finne seg selv og til rette.
Alt i alt en god bok, men skrivefeilene irriterer.