Kjære Elling: 30 år med utsikt til paradiset

by Mímir Kristjánsson (Contributor), Ingvar Ambjørnsen (Contributor), Lars Saabye Christensen (Contributor)

"Kjære Elling" er et festskrift til Elling i anledning at det i år er 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman "Utsikt til paradiset" utkom. Med utgivelsen av denne romanen ble en litterær kultfigur født: Vår alles kjære Elling. I dette festskriftet har vi samlet et knippe forfattere og kulturpersonligheter til å skrive tekster om Elling og hilsener til ham, jubilanten. Mimir Kristjansson spør for eksempel: Kan Elling gi oss svaret på Arbeiderpartiets krise? Hvem ville Elling ha samlet på utklipp med i dag? Forfatter og psykolog Helene Flood spør: Hvordan opplever Elling, med alle sine nykker og idiosynkrasier, samtiden i 2022? Hun bruker Elling fra Utsikt til paradiset som speil på mediehverdagen vår på nettet. Er det sosialt akseptabelt å kikke, eller er det noe skamfullt vi må skjule? Og Tore Renberg spør: E dette med Elling løye eller e det tragedie? Festskriftet inneholder et knippe lengre essayistiske tekster om Elling, i tillegg til en rekke korte festskrifthilsener til Elling. Bidragsytere, i tillegg til ovennevnte, er blant annet: Vigdis Hjorth, Per Christian Ellefsen, Sunniva M. Roligheten, Lars Saabye Christensen, Kjersti Halvorsen.

100 pages, Hardcover

First published January 1, 2023

About the author

Mímir Kristjánsson er samfunnsdebattant, forfatter og politiker. Han har vært nyhetssjef i Klassekampen, og har i tillegg til Jon Michelet. En Folkets helt (2021) gitt ut bøkene Mamma er trygda (2019), De superrike (2011), Frihet, likhet, Island (2015) og Hva ville Gerhardsen gjort? (2018).

Reviews

[Magnus Meling · Rating 3 out of 5]

Elling har lenge vært en veldig viktig karakter i livet mitt de siste årene. Jeg vet ikke helt om jeg kan huske første gang jeg så filmen, men det var i hvert fall mitt første møte med ham og jeg har sakte, men sikkert fått med meg både venner og familie til å elske ham like mye.
Derfor er det litt interessant at i år har blitt et skikkelig Elling år for meg. Det startet med at jeg og min mor (som ikke er død) og min kusine (som heller ikke er død) gikk for å se Bare Elling på teater, som er selve avslutningen på hele eventyret. Lite visste jeg at det bare var starten på et nytt et. På vei tilbake fra forestillingen klarte vi til og med å støte på Ellefsen selv, som var på vei hjem til Grefsen. Min levende mor klarte selvsagt ikke å dy seg, og måtte selvfølgelig avbryte hans privatliv med ros og oppfølgingsspørsmål.
Som om ikke det var nok, viste jeg den første filmen på en jobbtur, som gjorde at vi bare måtte se resten av filmene, og jeg hørte også ferdig den siste Elling-boka Ingen kan hjelpe meg på lydbok. Nesten hver dag (og jeg tuller ikke) ble Se på meg av DeLillos spilt og sunget i allsang. Det var nesten ironisk at jeg også hadde kjøpt deLillos 40 år og en dag-konsert til min fullt levende mors fødselsdag, og der avsluttet de selvsagt med den overspilte, men så deilig sentimentale låten. Det førte til og med til at jeg selv spilte Elling i TikTok for jobben, så jeg blir liksom ikke kvitt ham helt jeg heller.

Det ble litt ekstra sentimentalt, for ikke å si litt vondt, etter at Ambjørnsen døde i juli, så da ble det på en måte satt et punktum for Elling. Det er få karakterer som lever så godt videre i leseren, det er noe forfattere bare kan drømme om å få til.