Amalie Kasin Lerstangs roman Rikt er et folk som har skogen er en morsom og underfundig historie om avmakt, om menneskets forhold til naturen som går tapt, om en altoppslukende forelskelse og frykten for å være en hemsko for utviklinga.
I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan?
Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?
Amalie Kasin Lerstang (født 1988 på Notodden) debuterte i 2014 med romanen Europa, som hun mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. Den ble også nominert til Ungdommens kritikerpris. Hennes første diktsamling, Vårs, kom i 2018 og ble nominert til LOs litteraturpris. Rikt er et folk som har skogen (2023) er hennes andre roman.
Lerstang har tidligere vært redaktør for kulturtidsskriftet Fanfare, diktantologien En eller to eller hundrevis av søstre – Dikt om kvinner og kvinnekamp (2019), og har siden 2022 vært redaktør for antologien Signaler. I 2022 ble hun tildelt Notoddens kulturpris.
Denne likte jeg godt. Ei fin lita bok som er skrevet i en litt sånn Agnes Ravatn-aktig stil. Artig! Den får også fram utfordringer knyttet til lokaldemokratiet på en stilig måte.
Jeg har allerede anbefalt Rikt er et folk som har skogen til to venner - og jeg anbefaler romanen gjerne til flere. Amalie Kasin Lerstang får leseren til å bli glad i hovedpersonens dialektuttrykk. Det er masse å fordype seg i for den som er interessert i politikk, natur eller relasjoner. Mot slutten av romanen tar forfatteren et byks ut i det overskridende elementet, og jeg liker det godt.
Ganske morsomt og velskrevet om natur og politikk og det demokratiet egentlig består av: vanlig folk. Som ikke alltid vet hvordan de setter idéene sine i live.
En underfundig og underholdende kjærlighetserklæring til skogen. Eva Brattheim takler dårlig at det skal bygges motorvei gjennom skogen hun er så glad i. I lokalsamfunnet blir hun en ensom svale i sin motstand mot veien som tilsynelatende alle vil ha. Veien representerer utvikling og vi kan da ikke bremse utviklingen. Dermed har vi en høyst relevant samtidsskildring med denne boken. Karakteren Eva er et klønete menneske som får meg til å tenke på Erlend Loe. Jeg ler med henne og jeg føler medynk med henne. Og jeg blir enda litt mer glad i skogen.
Morsomt skrevet og lettlest bok som gjør narr av kommunens lange prosedyrer og firkantethet. Artig lesing for en kommunearbeider. Videre er hovedpersonens Evas dypt personlige forhold til naturen og skogen er vakkert skildret. Svært aktuell ift spørsmålet om bevaring/nedbygging av natur.
Jeg likte denne boka svært godt - det sier vel sitt at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Vær snill og skriv flere bøker, Amalie Kasin Lerstang. Gjerne en oppfølger til denne.