Kings Bay-saken snudde opp ned på norsk etterkrigshistorie: Gruveulykken på Svalbard i 1962, hvor 21 mennesker døde, førte til to regjeringsskifter, markerte slutten på AP-staten og Gerhardsens epoke, og innledet mediealderen i norsk politikk. Nå fortelles for første gang den fulle og hele historien om dette dramatiske oppgjøret, med flere nye og oppsiktsvekkende opplysninger. Samtidig skildres en virkelighet Norge glemte: For et lite gruvesamfunn i nord handlet ikke ulykken om den politiske maktkampen. De mistet 21 av sine nærmeste - men også hele det livet de møysommelig hadde bygget opp sammen på Svalbard. For dem ble tilværelsen aldri igjen den samme.
Med kriminalromanene Hollendergraven, Kullungen, Operasjon Fritham og Den døde i Barentsburg har Monica Kristensen markert seg som en fremragende forteller med helt spesiell innsikt i Svalbard-samfunnet. Med Kings Bay-saken demonstrerer hun de samme styrkene på et dokumentarisk materiale, med et resultat som er like spennende og sprengbart som en thriller. Monica Kristensen har doktorgrad i glasiologi fra Cambridge, i tillegg er hun også kjent som polfarer og for sitt forskningsarbeid både i Arktis og Antarktis.
Monica Kristensen Solås er en norsk glasiolog, meteorolog, polfarer og forfatter. Hun ble født i Torsby i Sverige av svensk-norske foreldre, men familien flyttet senere til Kongsvinger.
Solås er utdannet cand.mag. med matematikk og fysikk som fag ved Universitetet i Oslo og deretter cand.real i teoretisk plasmafysikk ved Universitetet i Tromsø. I 1983 tok hun en doktorgrad med emnet antarktiske isfjell ved universitetet i Cambridge i England.
Hun har vært flere ganger både i Antarktis og i Arktis. I 1986–1987 ledet hun en ekspedisjon til Sydpolen langs Roald Amundsens gamle rute. Et av målene var også å finne Amundsens telt på Sydpolen. Dette ville kunne stilles ut under OL på Lillehammer i 1994. På grunn av uvær og storm måtte hun og kollegene snu ved 86 grader sør. Under en ny ekspedisjon i 1993, ble det gjort et nytt forsøk. Denne gangen ble teamet rammet av en tragedie da hennes nære medarbeider Jostein Helgestad falt ned i en bresprekk og omkom.
Senere har hun vakt vitenskapelig interesse gjennom sitt forskningsarbeid både i Arktis og Antarktis. I 1989 ble hun — som den første kvinne siden 1942 — tildelt Royal Geographical Societys gullmedalje (Founder's Medal), og i desember 1991 påtok hun seg å koordinere et treårig forskningsprosjekt i Antarktis.
Etter dette har hun vært leder for Værvarslingen i Nord-Norge og leder i Kings Bay AS på Svalbard. Hun var i 2004-05 generalsekretær i Redningsselskapet. Fra 1. januar 2005 er hun leder for Norsk Genressursråd.
En av de mest fengslende bøkene om virkeligheten som jeg har lest. Annethvert kapittel er saklig / historisk mens de andre er mer skjønnlitterær beskrivelse av situasjonen og ulykken ettersom den utvikler seg. Jeg har fått et helt annet forhold til kullgruver og ulykker i kullgruver etter å ha lest boka. Anbefales.
boken gir en nøktern oppsummering av hendelser og fakta. Gjennom en nokså kronologisk fortelling blir vi gjort kjent med de personene som var involvert I saken
Kristiansen konkluderer ikke med skyld eller uskyld, men påpeker en del granskningen og den offentlige behandlingen.